Jim Crow-lovene

Etter at «rekonstruksjonen» av De amerikanske sørstatene etter den amerikanske borgerkrigen mislyktes, ble det fra 1870-tallet og framover innført raseskille der svarte og hvite i praksis fikk ulike tjenestetilbud.^[1] Samfunnssystemet og lovgivningen for segregeringen ble populært kalt *Jim Crow*, oppkalt etter en komisk rollefigur fra tidligere på 1800-tallet som karikerte mørkhudete i USA på en nedsettende og rasistisk måte. Den siste «Jim Crow-loven» ble avskaffet i 1965.

Jim Crow-lovene var en rekke lover som gjaldt i flere delstater i USA mellom 1876 og 1965. Lovene innebar rasemessig segregering gjennom å påby at de offentlige områdene hvor svarte og hvite kunne ferdes skulle holdes adskilt. Dette gjaldt for eksempel skoler, sykehus, offentlig transport, restauranter og hoteller. I realiteten innebar lovene, selv om de ga uttrykk for at svarte og hvite var likeverdige, at svarte ble utsatt for omfattende diskriminering.

Jim Crow-lovene om formelt raseskille ble avviklet gradvis etter den banebrytende dommen i «Brown mot skolestyret» 1954, da USAs høyesterett erklærte en rekke raseskillelover grunnlovsstridige. De siste lovene ble opphevet i 1964 og 1965.

Opphavet til betegnelsen[rediger | rediger kilde]

Begrepet har vært i bruk i lang tid i USA, og skriver seg fra 1829 da den hvite artisten Thomas Dartmouth framførte sangen og karikatur-dansen Jump Jim Crow, inspirert av en antakelig tilbakestående svart mann fra Cincinnati ved samme navn. «Jim Crow» ble deretter brukt nedsettende som kallenavn på svarte i USA, og etterhvert om raseskillelover, de såkalte «Jim Crow-lovene».

Begrepet er fortsatt i bruk, ikke minst blant svarte i USA. For eksempel brukte president Barack Obama begrepet flere steder i sin bok Audacity of Hope.