Ingegerd Knutsdotter

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ingegerd Knutsdotter
Født1356Rediger på Wikidata
Død14. sep. 1412Rediger på Wikidata
BeskjeftigelseNonne Rediger på Wikidata
FarKnut Algotsson
MorMärta Ulfsdotter
SøskenKatarina Knutsdotter
Peter Sigvidsson Ribbing
Arvid Ribbing

Ingegerd (eller Ingegärd) Knutsdotter, også feilaktig kalt Ingeborg Algotsdotter (født trolig i 1356, død 14. september 1412), var en svensk adelskvinne og nonne, som ble den offisielle abbedisse (1358) i Vadstena kloster (birgittinerordenen).

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Hun var datter av Knut Algotsson og den hellige Birgittas datter Märta (Margareta).

Abbedisse[rediger | rediger kilde]

Ingegerd Knutsdotter ble tatt opp som nonne ved klosteret i Vadstena i en alder av atten år i 1374, samme år som Birgittas levninger ankom Sverige fra Roma. n 1385, Uoffisiell abbedisse under oppstartsperioden var Margareta Bosdotter (Oxenstierna), meen i 1385 ble dr IngridsVadstenas abbedisse over det da ennå ikke anerkjente klosteret, men uten pavelig anerkjennelse. Den 18. mai 1388, da klosteret fikk formell anerkjennelse fra paven, ble hun offisielt valgt til dets første abbedisse. Hun tok imot unionsdronningen Margareta som hadde hatt en religiøs drøm; dronningen kysset hånden til alle klosterets medlemmer og ble innviet som leksøster.

Ingegerd ble kritisert for å ha forfalsket klosterets dokumenter, ødelagt dets økonomi ved å tilegne seg dets eiendommer, unnlate å rådføre seg med munkenes confessor og for å bringe klosteret i vanry ved å bryte kyskhetsløftet og ha samleie. Hun skal ha forhindret seks munker i å bli prester da de nektet å bryte løftene sine, og fikk munken Lucas Jacobi til å bryte løftene, la ham inn i nonneklosteret og ødela klosterets pavelige charter.[1] Klosteret hadde anklaget Ingegerd for dronning Margareta, men uten annen konsekvens enn en mild bebreidelse på grunn av Ingegerds slektskap med den hellige Birgitta.[1]

Hun hadde et godt forhold til biskop Knut Bosson av Linköping, som påstås å ha deltatt i hennes underslag av eiendom ved å godkjenne falske sigiller.[2] Ingegerd skal ha underslått en sum på 200 av pavens avlatspenger og gitt dem til sin slektning, biskop Knut. I 1400 avsatte hun munkenes prokurator Sten Stensson og utnevnte Lucas Jacobi, som hun sendte som sin emissær til Roma for å føre hennes sak for paven.[2] Munkene trosset henne ved å velge Petrus Johannis til generell skriftefar i 1401, hvoretter han fikk Stensson gjenvalgt og Jacobi avsatt. Biskop Knut gjorde da visitas og oppfordret klosteret til å følge Ingegerd.

Avsettelsesprosess[rediger | rediger kilde]

Nonnene ba Ingegerd om å gå av og utrope til nyvalg, men da hun ikke gikk med på det, gikk de 38 nonnene og munkene sammen og avsatte Ingegerd i et kupp.

Nonnene utnevnte Christina Staffansdotter Stangenberg (død 1438) til konstituert abbedisse mens Ingegerd ble etterforsket, og Christina Staffansdotter og munkenes leder Martin sendte deretter bud til paven og ba om etterforskning av påstandene. Biskop Knut forsøkte å hindre en etterforskning, leide inn menn til å angripe klosterets bønder og utnevnte en av Ingegerds tilhengere til sokneprest i sognene som adlød klosteret, inkludert byen Vadstena.[1]

I november 1402 beordret paven biskop Peter av Strängnäs til å gjennomføre en undersøkelse av om anklagene om svindel, forfalskning og brutt kyskhetsløfte var sanne. Da etterforskningen viste at anklagene var sanne, ble Ingegerd formelt fjernet av kirken fra embedet som abbedisse 5. februar 1403.[2]

Ingegerd Knutsdotter levde etter å ha blitt avsatt som ordinært medlem av klosteret til sin død.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]