Treghet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Inertia»)

Treghet eller massetreghet er innen fysikken en egenskap ved all materie som gjør at legemer motsetter seg endringer av bevegelsestilstanden. Den kalles også inerti, som betyr treghet på latin. All masse har treghet. Tregheten til et legeme er proporsjonal med legemets masse, i henhold til Newtons andre lov. Uttrykket brukes i fysikk for å beskrive et legemes tendens til enten å forbli i ro, eller fortsette i en gitt bane og hastighet så lenge det ikke påvirkes av ytre faktorer. Fenomenet er beskrevet av Isaac Newton.

Dersom summen av kreftene på et legeme er lik null, vil legemet fortsette å bevege seg med den samme hastigheten i samme retning helt til summen av kreftene på legemet endres. Et legeme kan altså ikke endre hastighet eller retning dersom det ikke blir påvirket av noen kraft. Dette er definert ved Newtons første lov, og et uttrykk for treghet.

Inertia utnyttes for eksempel ved gyroskoper, der bevegelsesmønsteret i rotoren (svinghjulet) holder akselen i en fast posisjon. Måling/registrering er av kreftene som påvirker gyroskopet brukes til å fortelle om gyroskopet er i relativ ro, eller beveger seg og i hvilken retning.