Henri de la Tour d'Auvergne de Turenne

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Turenne

Henri de la Tour d'Auvergne, Vicomte de Turenne, ofte henvist til som Turenne, (født 11. september 1611 i Sedan, død 27. juli 1675 ved Salzbach) oppnådde militær berømmelse og ble marskalk av Frankrike. Han ble ansett av Napoleon å ha vært en av historiens fremste feltherrer.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Henri de la Tour d'Auvergne de Turenne var annen sønn av hertug Henrik av Bouillon og prinsesse Elisabet, datter til Vilhelm I av Oranien. Han fikk en omsorgsfull protestantisk oppdragelse og gikk allerede i 1626 i nederlandsk tjeneste.

Karriere[rediger | rediger kilde]

I 1630 inntrådte han som oberst i fransk tjeneste, fikk i 1634 et regiment ble utnevnt i 1635 til generalmajor, hvoretter han kjempet enn i Tyskland, enn i Italia. Utnevnt til marskalk av Frankrike i 1643 fikk Turenne i 1644 overkommandoen over den franske armé i Tyskland under den pågående trettiårskrigen. Arméen befant seg i en svært uheldig stilling. Men Turenne forbedret snart stillingen og utførte så mange fremgangsrike krigsbedrifter, blant andre seieren i slaget ved Zusmarshausen i 1648, som han vent i forening med Karl Gustav Wrangel. Etter denne seier kunne Turenne flytte krigsskueplassen helt inn i det sørlige Bayern.

Etter ett års hvile var Turenne atter i strid, denne gang i Frankrike, der han under Fronden en tid kjempet mot den franske krone. I 1651 ble han imidlertid forsonet med den, og anførte fremgangsrikt dens hær mot Louis II Condé og spanjolene i den langvarige krig på vilken hans seier ved Dunkerque (1658) kom til å utgjøre slutten. Den for Frankrike gunstige pyreneiske fred ble resultatet.

Turenne nøt deretter en periode av fred og lugn i fjorten år, med unntak av det korte felttoget i Belgia i 1667 under devolusjonskrigen.

I 1668 gikk han over til katolisismen.

I 1672 ble den nå sektiårige marskalken atter kalt ut på krigsskueplassen under Ludvig XIVs felttog mot Holland for å bekjempe Østerrikes arméer. Nå fulgte de fire felttog ved Rhinen mot den ham verdige motstanderen Raimondo Montecuccoli. Disse felttogene kan sies å være typiske for 1600- og 1700-tallenes krigføring.

Turenne falt under slaget ved Salzbach den 27. juli 1675.

Ettermæle[rediger | rediger kilde]

Begavet med uvanlig skarpsynthet, iherdighet og viljekraft var Turenne en hærfører av uvanlig dyktighet, hvis egenskaper særlig viste seg i evnen å kunne oppfatte mennesker og vinne dem.