Growl
Growl-vokal (også kjent som death grunt, death growl, harsh vocals, grim vokal) er en sangteknikk hvor vokalisten bruker en mørk, brølende stemme. Teknikken er ofte brukt i ekstreme musikkstiler som death metal og black metal.[1]
For de som ikke er vant til å lytte growl kan det være vanskelig å høre hva vokalisten synger. Noen ganger blir growl kritisert for sin «stygghet», men den røffe vokalstilen bidrar til ekstremmetal-sjangerens harde uttrykk og ofte mørke tematikk.[2]
Definisjon
[rediger | rediger kilde]Growl er spesielt kjent fra death metal; sjangeren har ofte mørkere og mer morbide tekster og temaer enn andre former for metal. Vokalisten forsøker å skape en følelse av kaos, død og elendighet ved et «dypt, gutturalt og uforståelig» uttrykk.[3]
– Selv om majoriteten av death metal-band bruker svært lave, bestialske og nesten uforståelige growls, har mange også høyere og skrikende eller operatisk vokal, eller ganske enkelt dyp og kraftfullt fremført vokal. (Natalie Purcell)[4]
Grim-vokal – som ofte er brukt i black metal – skiller seg fra growl-vokal ved at den er preget av et mye høyere toneleie og fremstå mer skrikende. Det svenske black metal bandet Bathory er et eksempel på tidlig bruk grim-vokal.
Terminologi og teknikk
[rediger | rediger kilde]Growling krever tradisjonelle vokalteknikker for riktig og risikofri utførelse.[5]
– Mange metalsangere tror at det bare handler om å rope eller skrike. Det stemmer faktisk ikke, med mindre du ønsker permanent skade på stemmen. Å synge death metal er en organisk vokaleffekt som du må lære å mestre. (Jason Stallworth, sangpedagog) [6]
I juni 2007 rapporterte et universitessykehus i Nijmegen (Nederland) at sjangerens popularitet hadde medført en økning i behandlinger for ødem og polypper på stemmebånd på sangere som hadde brukt feil growle-teknikker.[7]
Historie
[rediger | rediger kilde]Den lave, raspete og aggressive vokalen til Lemmy Kilmister (Motörhead), Conrad «Cronos» Lant (Venom) og Thomas Gabriel «Tom Warrior» Fischer (Celtic Frost) hadde likheter med growl og kan betraktes som forløpere til dagens stil.[8]
Det finnes spor av vokalstilen i grindcore- og hardcore punk-band, men den ble først tatt i bruk for fullt da death metal-sjangeren ble startet av band som Necrophagia, Bathory, Death og Possessed.
Også kvinnelige vokalister benytter seg av growl-teknikk, de mest kjente er Angela Gossow fra Arch Enemy og Tatiana Shmayluk fra Jinjer.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Will York (14. juli 2004). «Voices from hell The dark, not-so-dulcet Cookie Monster vocals of extreme metal». San Francisco Bay Guardian Arts and Entertainment. Arkivert fra originalen 16. juli 2004. Besøkt 24. februar 2025.
- ^ Sharpe-Young, Garry (2008). Death Metal. Zonda Books Limited. ISBN 978-0958268448.
- ^ Konow, David (2002). Bang Your Head:The Rise and Fall of Heavy Metal. Three Rivers Press. s. 228. ISBN 978-0609807323.
- ^ Purcell, Natalie J. (2003). Death Metal Music: The Passion and Politics of a Subculture. McFarland. s. 11. ISBN 978-0-7864-8406-5.
- ^ «Death Metal Growl: The Story and Technique» (på engelsk). Besøkt 24. februar 2025.
- ^ «How to Sing Extreme Metal without Killing Your Voice». Jason Stallworth (på engelsk). 17. september 2020. Besøkt 24. februar 2025.
- ^ «'Grunten' sloopt de stem». www.nd.nl (på nederlandsk). 28. juni 2007. Besøkt 24. februar 2025.
- ^ Jim Fusilli (1. februar 2006). «That's Good Enough for Me – Cookie Monsters of death-metal music». OpinionJournal - Leisure & Arts. Arkivert fra originalen 15. februar 2006. Besøkt 24. februar 2025.