Girón

Girón var en bussprodusent i Havanna som spesialiserte seg på reparasjon, ombygging og tilpasning av utenlandskbygde busser for det innenlandske bussmarkedet på Cuba. Girón bygde også egne bussmodeller.

Historie[rediger | rediger kilde]

Før den cubanske revolusjonen i 1959 var hele kjøretøyparken på den kubanske øya importert, som resultat av den sterke økonomiske innflytelsen fra USA. Den innenlandske bilindustrien var praktisk talt ikke-eksisterende. Etter Fidel Castro overtok ble den nasjonale bussflåten utvidet med nye importerte busser, deriblant 931 Leyland-busser fra Storbritannia, 101 Pegaso-busser fra Spania og 867 busser fra forskjellige østeuropeiske land. (Ikarus 55, Ikarus 66 og 200 eksemplarer av bussmodell Ikarus 630). Girón-selskapet ble grunnlagt i 1959 i den kubanske hovedstaden. Fra 1970 startet selskapet en fornyelse av den nasjonale bussflåten ved å reparere og ombygge eldre busskjøretøyer, og startet produksjonen av nye busser basert på gjenbruk av utrangerte busser. Den ungarske bussprodusenten Ikarus startet eksport av et stort antall busser som umonterte chassiser til Cuba, hvor de ble ferdigstilt i Girón-fabrikken under det kubanske selskapets egen logo.^[1]

Giron XIII: 4509 Ikarus 260 busser for bybusstrafikk (3 leverte og 4506 i CKD), 1979 til 1990.
Giron XVI:639 Ikarus 280 busser (434 ferdigbygde busser og 205 i CKD), 1982 til 1988.
Giron XV: 624 Ikarus 256 langrutebusser/turbusser (212 ferdigbygde busser og 412 i CKD), 1983 til 1989.

Girón har også bygget egne kjøretøy, hovedsakelig basert på de leverte bussdelene fra Ikarus.

Liste over Girón-busskjøretøy:

Girón V, en liten buss med frontmotor, med kubansk design, ment for skoletransport.
Girón VI, en liten buss i samme størrelse som Girón V, men basert på Ikarus 200, også ment for skoletransport.
Girón XIII, kubanskbygd buss basert på bybussen Ikarus 260.
Girón XIV, hekkmotorbuss med smal frontdør og dobbeltdør i midten.
Girón XV, basert på Ikarus 256-bussmodellen.
Girón XVI, leddbuss basert på Ikarus 280.
Girón XVII, liten bybuss med hekkmotor.
Girón XXII og XXII T, turistbuss som høydekker.
Girón TE, en moderne turistbuss som høydekker.

De ovennevnte modellene er de meste populære. Det finnes andre modeller i tillegg til disse basert på Ikarus 200-serien. Det er usikre opplysninger om produksjonstallene, det er oppgitt at produksjonen var på 4057 busskjøretøy fra 1970 til 1975, 9000 kjøretøy fra 1975 til 1980 og 12.000 kjøretøy fra 1980 til 1985. Andre kilder nevner totalt 15 000 kjøretøy. Det er vanskelig å ha presise data over den reelle produksjonen ettersom mange importerte busser var levert som CKD (Completely Knocked Down) som betyr at arbeidet fullføres i importlandet. Delene brukes for den innenlandske bussproduksjonen, som også tok for seg eksisterende busser til ombygging. Men produksjonstallene overgår så langt det oppgitte tallet over importerte Ikarus-kjøretøyer i eksportlisteopplysningene fra Ikarus.^[1]

Girónbusser har også blitt ombygd i ettertiden til busstilhengere, semitrailerbusser, jernbanevogner og endog dobbeltdekkerbusser. Det ble også reist busskarosseri på lastebilkjøretøy som IFA W50L, hvor førerhuset forble intakt. Flere busser ble også ombygd for å fungere som slepevogner for berging av tungkjøretøy. Toakslede skinnebusser ble bygget i Cuba med utgangspunktet i Ikarus 200-bussen for passasjertogvirksomheten på den kubanske øya. Men et interessant konsept som ble utviklet av Girón-selskapet har blitt populært i senere tid, ettersom mangel på motortransport betød stor sykkelbruk i pendeltrafikk og mange eldre busser ble renovert for å kunne romme et stort antall sykler som kan føres raskt ut og inn. Disse bussene fikk betegnelsen Ciclobus i Havanna, og var en fast del av transporttilbudet gjennom Havanna-tunnelen.^[2]

Etter jernteppets fall var det ikke lenge mulig å fortsette importen fra Ungarn, og bussproduksjonen kollapset etter 1990. Fabrikken ble omstilt for sykkelproduksjon, men bussverkstedene ble opprettholdt på grunn av etterspørsel på reparasjon og utbedring av eksisterende og nye importerte busser.^[1]

Giron XVII med to etasjer[rediger | rediger kilde]

To kjente busser av bussmodellen Giron XVII ble sett i Cuba i sommeren 1994, som fikk karosseriet endret ved å løfte taket for å skape en ekstra etasje som dels senkes ned i passasjerkabinen. De to bussene ble bygget i den verste krisetiden da Cuba opplevde Período especial - «spesialperioden» som så tapet av 80 % av både importen og eksporten i årene etter 1989.^[3]