Internasjonal konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Den internasjonale konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter
Signeringsdato16. desember 1966
Trådte i kraft3. januar 1976
Parter172
Språkarabisk, engelsk, fransk, kinesisk, russisk, spansk
De forente nasjoners ID080000028002b6ed

Den internasjonale konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter[1] er en FN-konvensjon som ble opprettet for å sikre de enkelte mennesker bestemte rettigheter hos sine respektive stater, som blant annet å gi økonomisk, sosiale og kulturelle rettigheter, inkludert rett til arbeid og rett til helse, rett til utdannelse, og rett til en tilstrekkelig levestandard.

Den trådte i kraft i 1976. Per desember 2020 var det 170 stater som hadde ratifisert avtalen.[2] Fire stater har signert, men ennå ikke tiltrådt avtalen: USA, Komorene, Cuba og Palau.[2]

FNs økonomiske og sosiale råd har i oppdrag å overvåke statenes tilpasning av konvensjonen. Rådet satt opp i 1985 en komité som skal utrede statenes oppfølgning. Denne komiteen stiller krav på at landene skal forklare svakheter som har oppstått, at de skal føre og oppgi statistikk og tall som kan anvendes i vurderingen. Statene skal rapportere til komiteen hvert femte år.

Norge[rediger | rediger kilde]

Norge undertegnet konvensjonen i 1968 og ratifiserte den i 1972.[3] Norge har reservert seg mot at ordningen med tvungen lønnsnemnd skal være i strid med konvensjonen. Konvensjonen ble i 1999 gjennomført i norsk rett gjennom menneskerettsloven.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]