Hopp til innhold

E’a Api

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
E’a Api
LandFrankrike
Grunnlagt1965
Nedlagt1988

E'a Api ("ny vei") var et politisk parti i Fransk Polynesia. Det ble grunnlagt i 1967 av Francis Sanford og var nært knyttet til ham som partileder. E'a Api gikk inn for selvstyre for Fransk Polynesia.

Partiet i franskpolynesisk politikk

[rediger | rediger kilde]

Partiet ble stiftet i 1967 og fikk navnet E'a Api, som betyr ny veg.[1] Det kjempet for større indre selvstyre fra Frankrike, for benådning av nasjonalistlederen Pouvanaa a Oopa og ble på 1970-tallet motstander av atomprøvesprengningsprogrammet Frankrike gjennomførte på Moruroa.[2]

E'a Api vant i 1967, samme år som det ble etablert, valget til territorialforsamlingen. Partiet gjorde det også godt ved valget i 1972. Den viktigste motstanderen var det konservative og franskvennlige partiet Tahoeraa huiraatira ledet av Gaston Flosse.

Ved valget i 1977 gikk E'a Api i allianse med et annet selvstyreparti, Here Ai'a.[3] Partialliansen fikk 36,4 % og 13 seter i territorialforsamlingen. E'a Api fikk videre 4,2 % og tre seter på lister partiet stilte alene. Alliansen dannet deretter regjering med partilederen i E'a Api som regjeringsleder med tittelen visepresident. I 1982 ble partiet splittet da Émile Vernaudon gikk ut og dannet partiet Ai'a Api.[4] E'a Api gjorde det dårlig ved valget samme år, da partiet bare vant ett sete. Dette markerte slutten på E'a Apis periode i franskpolynesisk politikk.

Valgresultat

[rediger | rediger kilde]

Partiet fikk følgende oppslutning ved valg til territorialforsamlingen:[5]

Valgresultat 1967 1972 1977 1982
Stemmeandel i % 20 21 40,6 6
Mandater (av 30) 9 7 16 1
Merknad med Front Uni

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Sanford, Francis Ariioehau (1912–1996)», i Robert D. Craig: Historical Dictionary of Polynesia, 3. utgave, Lanham: Scarecrowe Press, 2011, s. 250.
  2. ^ Lal, Brij V. og Kate Fortune (red.): The Pacific Islands: An Encyclopedia, Honolulu: University of Hawai'i Press, 2000, s. 282.
  3. ^ Henningham, Stephen: France and the South Pacific. A contemporary history, North Sydney: Allen & Unwin, 1992, s. 134.
  4. ^ Henningham, s. 152.
  5. ^ Henningham, s. 135 og 142.
Autoritetsdata