Eugenia av Alsace

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Eugenia (abbedisse)»)
Eugenia av Alsace
Født695Rediger på Wikidata
Død16. sep. 735Rediger på Wikidata
Mont Sainte-Odile
BeskjeftigelseNonne Rediger på Wikidata
Embete
FarAdalbert d'Alsace
SøskenLuitfrid Ier d'Alsace
NasjonalitetFrankrike

Mosaikk som viser Sta. Eugenia av Alsace, i Tårenes kapell i abbediet i HohenbourgMont Sainte-Odile.

Eugenia av Alsace (født i det 7. århundre, død 16. september 735 i abbediet Hohenbourg i Vogesene i Alsace i Frankrike) var en fransk abbedisse, æret som helgen i den katolske kirke. Hun var den andre abbedissen av klosteret Hohenbourg på Mont Sainte-Odile i Alsace, fra 721 til 735.

Hennes minnedag er den 16. september, hennes dødsdag.[1]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Hun var datter av Adalbert I av Alsace, hertugen av grevskapet Alsace, barnebarn til den hellige Ottilie, og søster av den hellige Attala (død 741).

Hagiografi[rediger | rediger kilde]

Eugenia fulgte i fotsporene til sin tante Ottilia og opprettholdt klosterregel og disiplin. Iikhet med tanten var hun et eksempel på stor dygd. De to klostrenes fromme grunnleggers ånd og intensjon virket til from oppbyggelse i hele nedre Alsace, det at to unge jomfruer av landets fremste familier med letthet ga opp det behagelige borgerlige liv for å vie seg til et botsliv i kloster, gjorde inntrykk.

Eugenia ledet sitt kloster i femten år og ble utropt til helgen etter sin død.

Hun ble gravlagt i Johannes Døperens kapell, sin tante Ottilias grav. Hennes relikvier ble bevart der til svenskene under trettiårskrigen inntok Mont Sainte-Odile, plyndret klosteret, krenket Eugenias grav og spredte restene som var bevart der. Av disse ble bare noen få relikvier funnet, og bevart i kirkene i Obernai og i Willgottheim.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ L'art de vérifier les dates ... Par David Baillie Warden, Jean Baptiste Pierre Jullien Courcelles, Nicolas Vigton de Saint-Allais, s.464.
  2. ^ Théodore François X. Hunkler: Histoire des saints d'Alsace, s.381