Eksternalitet

Luftforurensning og mikroplast fra motorkjøretøy er et eksempel på en negativ eksternalitet. Kostnadene for resten av samfunnet kompenseres ikke av verken produsentene eller brukerne av motorisert transport.

Eksternalitet er innen samfunnsøkonomi en betegnelse på en samfunnsøkonomisk gevinst eller kostnad ved produksjon eller konsum som enkeltaktørene ikke blir godskrevet/belastet økonomisk for i markedet og derfor ikke tar hensyn til. Sagt på en annen måte er det effekter på tredjepersoner som man ikke tar hensyn til når man tar sine valg.

Eksempel på negative eksterne effekter er forurensning som hvis produsenten hadde blitt stilt overfor den samfunnsøkonomiske kostnaden, hadde ført til høyere pris på produktet, som gir lavere etterspørsel og derfor lavere produksjon.
Positive utilsiktede effekter ved produksjon er for eksempel at biavl kan føre til at en fruktbonde i nærheten opplever en rikere fruktsesong siden biene hjelper til å befrukte fruktblomstene.

Eksterne effekter er en årsak til offentlige inngrep. Ved å innføre en avgift, en Pigou-skatt internaliserer man kostnaden i markedet slik at aktørene tar hensyn til også den samfunnsøkonomiske kostnaden ved forbruket. Tilsvarende brukes subsidier av samme årsak. Myndighetene kan også foreta direkte reguleringer, dvs. regulere utslippene direkte, dette gir kontroll over hvor store utslippene totalt blir. Disse offenlige inngrepene søker å bøte på markedssvikt.

Coases teorem sier at det ikke er grunn til offentlige inngrep ved eksterne effekter når følgende to betingelser er oppfylt:

1. Aktørene kan møtes kostnadsfritt, det eksisterer en møteplass for alle de berørte
2. Det må kunne tildeles eiendomsrettigheter

Ingen av disse betingelsene er oppfylt når det gjelder forurensning av naturområder, og dette kan forklare hvorfor det er vanskelig å gi miljøproblematikken en økonomisk løsning.