Duraluminium

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Duraluminium eller duralumin er navnet på en av de første kommersielt tilgjengelige utherdbare aluminiumlegeringene. Den består av 4 prosent kobber, 0,5–1 prosent mangan og 95 prosent aluminium. Legeringen er ikke i bruk i dag. En moderne variant av Duraluminium er AA2024, som brukes av flyindustrien. Flytespenningen er vanligvis på omlag 450 MPa.

Duraluminium ble utviklet av den tyske metallurgen Alfred Wilm ved Dürener Metallwerke Aktien Gesellschaft. I 1903 oppdaget Wilm at styrken økte i en bråkjølt aluminiumlegering tilsatt 4% kobber når den ble lagret ved romtemperatur i flere dager. Dette ble videreutviklet til Duraluminium, som ble inntrodusert i 1909.