Dunhuangologi
Dunhuangologi, Dunhuangvitenskap eller Dunhuangforskning eller med fransk romanisering tunhuangologie[1] (kinesisk: Dunhuangxue 敦煌學 pinyin: dūnhuángxué; engelsk: Dunhuangology) er en relativt ny internasjonal vitenskapelig disiplin. Den beskjeftiger seg med gamle buddhistiske skrifter, dokumenter og malerier funnet i en gjenmurt steinhule i Dunhuang i Kina. Pionerene innen feltet var forskerne Aurel Stein, Paul Pelliot, Arthur Waley, Sergei Fjodorovitsj Oldenburg, Luo Zhenyu, Wang Guowei og Ye Changchi.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «À nos lecteurs», Cahiers d'Extrême-Asie, no 1, 1985, Ⅲ
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Dunhuangxue da cidian. Shanghai cishu chubanshe, 1998.
- Tan Chung: Dunhuang Art Through the Eyes of Duan Wenjie, Indira Gandhi Centre for the Arts, New Delhi, 1994.
- Arthur Waley: Ballads and Stories from Tun-huang, London, 1960.