9. nasjonalkongress til Kinas kommunistparti

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

9. nasjonalkongress til Kinas kommunistparti (forenklet kinesisk: 中国共产党第九次全国代表大会; tradisjonell kinesisk: 中國共產黨第九次全國代表大會 pinyin: Zhōngguó Gòngchǎndǎng Dìjiŭcì Quánguó Dàibiǎo Dàhuì, forkortet Jiŭ Dà [九大]) var en viktig partikongress under kulturrevolusjonens tidlige og svært urolige periode. Den ble avholdt i Beijing fra 1. til 24. april 1969. Kongressen rafifiserte formelt utrenskningen av Liu Shaoqi og Deng Xiaoping, og eleverte formelt Mao Zedongs mer radikale følgesvenner til makt.

Lin Biao fremførte partiledensens politiske rapport for kongressen. Rapporten roste «vedvarende revolusjon»-ideologien, som bygget på forestillingen om at borgerskapet fortsetter sine forsøk på å gjenetablere kapitalismen selv etter at det er blitt styrtet fra makten, og at slike forsøk må forhindres med forebyggende undertrykkelse. Lis tale ble mottatt med begeistring fra delegatene, og han ble stadig avbrutt med sterk applaus og støttende slagord. Kongressen brennemerket Liu Shaoqi som «borgerskapets hovedkvarter».

Det deltok 1.512 delegater på kongressen, skjønt ikke alle sammen var medlemmer av kommunistpartiet. Det var et betydelig innslag av representanter for rødegardistene, og flere representanter fra Folkets frigjøringshær enn tidligere, hvorav mange var tro mot Lin Biao.[1]

Under kongressen ble Maos «vedvarende revolusjon»-ideologi innskrevet i kommunistpartiets konstitusjon. Lin Biao ble kalt «Maos nærmeste våpendrager og hans fremtidige etterfølger».

Etter at Deng Xiaoping kom til makt i 1978 ble kongressen karakterisert som «ideologisk, politisk og organisatorisk inkorrekt» og at «dens retningslinjer var i det store og hele gale».

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ MacFarquhar, Roderick; Schoenhals, Michael (2006). Mao's Last Revolution. Cambridge: Belknap Press of Harvard University Press. ISBN 0-674-02332-3.