Vis kilden til De hispanoamerikanske uavhengighetskrigene

{{Infoboks slag
|navn = Guerras de independencia hispanoamericanas
|konflikt = Latinamerikanske uavhengighetskriger
|kart=Imperio_Espa%C3%B1ol_America_1800.png
|bilde=Batalla de Pueblo Viejo.jpg
|underskrift= De siste spanske spanske styrkene i Mexico overgir seg etter slaget ved Pueblo Viejo i 1829.<br /> Kartet under viser det spanske imperiet i år 1800.
|dato = ~[[1808]]&ndash;[[1829]]<ref>[[Francisco de Miranda]] ledet et mislykket forsøk på å invadere Venezuela i [[1806]], mens det hadde vært uroligheter i Venezuela også på slutten av 1700-tallet. Spanjolene var i stor grad drevet bort fra det amerikanske fastlandet etter [[slaget ved Ayacucho]], men forsøk på å skaffe seg kontroll over koloniene fortsatte fram til ca. 1829, og senere også under [[den spansk-søramerikanske krigen]] [[1864]] til [[1866]]. Størsteparten av kampene fant dermed sted mellom ~1810 og 1824. Se artikkelen for flere detaljer.</ref>
|sted = [[Hispanoamerika]]
|resultat = Amerikansk-patriotisk seier, slutten på spansk styre på det amerikanske fastlandet.
|part1 = [[Fil:Flag of New Granada.svg|25px|Ny Granadas flagg]] Hispano-amerikanske opprørere<br /> [[Fil:Flag_of_the_Gran_Colombia_(1819-1820).svg|25px]] [[Gran Colombia]]<ref>Fra 1819. Den første [[venezuela]]nske republikk 1811 til 1812. Den andre 1813-14. [[Ny-Granadas forente provinser]] i dagens Colombia 1810 til 1816. [[Friprovinsen Guayaquil]] i dagens Ecuador 1820-1822.</ref><br />[[Fil:Flag of Argentina (civil).svg|25px|Argentinas flagg]] [[Argentina|Río de la Platas forente provinser]]<ref>1815-1820 også [[Liga Federal]] i dagens Argentina og Uruguay. [[Republikken Entre Ríos]] i Nord-Argentina varte fra 1820 til 1821. [[Paraguay]], også en tidligere del av Río de la Plata, ble uavhengig i 1811.</ref><br />[[Fil:Flag of Chile.svg|25px|Chile]] [[Chile]]<br />Utenlandske frivillige, inkludert:<br />[[Fil:Flag of the United Kingdom.svg|25px|Storbritannia]] [[Det forente kongerike Storbritannia og Irland|Storbritannia og Irland]] <br /> [[Fil:Flag of Haiti 1806.svg|25px|Haiti]] [[Haiti]]<ref>Også enkelte [[Frankrike|franske]], [[Spania|spanske]], [[Det tyske forbund|tyske]] og andre [[Europa|europeiske]] frivillige. Slaverepublikken [[Haiti]] under president [[Alexandre Pétion]] (Sør-Haiti) bidro også ved å gi Bolívar økonomisk støtte og ved å sende frivillige.</ref><br />[[Den spanske borgerkrigen (1820-1823)|Etter 1820]]: <br /> [[Fil:Flag of Mexico (1823-1864, 1867-1893).svg|25px|Mexicos flagg]] [[Mexico]] <br />[[Fil:Flag of Peru (1822-1825).svg|25px|Perus flagg]] [[Peru]]
|kommandant1 = [[Fil:Flag_of_the_Gran_Colombia_(1819-1820).svg|25px]] [[Francisco de Miranda]] † <br />[[Fil:Flag_of_the_Gran_Colombia_(1819-1820).svg|25px]]  [[Simón Bolívar]]<br />[[Fil:Flag_of_the_Gran_Colombia_(1819-1820).svg|25px]] [[Francisco de Paula Santander]] <br />[[Fil:Flag_of_the_Gran_Colombia_(1819-1820).svg|25px]] [[Antonio José de Sucre]]<br /> [[Fil:Flag of Peru (1822-1825).svg|25px|Perus flagg]] [[José de la Riva Agüero]] <br />[[Fil:Flag of Peru (1822-1825).svg|25px|Perus flagg]] [[José Bernardo de Tagle]] <br />[[Fil:Flag of Argentina (civil).svg|25px|Argentinas flagg]] [[José de San Martín]] <br />[[Fil:Flag of Chile.svg|25px|Chile]] [[Bernardo O'Higgins]] <br />[[Fil:Flag of Chile.svg|25px|Chile]] [[José Miguel Carrera]] † <br />[[Fil:Flag of Mexico (1823-1864, 1867-1893).svg|25px|Mexicos flagg]] [[Miguel Hidalgo]] † <br />[[Fil:Flag of Mexico (1823-1864, 1867-1893).svg|25px|Mexicos flagg]] [[Vicente Guerrero]]<br /> [[Fil:Flag of Mexico (1823-1864, 1867-1893).svg|25px|Mexicos flagg]] [[José María Morelos]] † <br /> [[De hispanoamerikanske uavhengighetskrigene#Oppr.C3.B8rere|og andre]]
|styrke1 = ~130.000+
|tap1 = 
|part2 = [[Fil:Flag of Spain (1785-1873 and 1875-1931).svg|25px|Spania]] [[Det spanske imperiet|Spania]]
* [[Fil:Flag of New Spain.svg|25px|New Spain]] [[Ny-Spania|Nueva España]]
* [[Fil:Flag of New Spain.svg|25px|New Spain]] [[Visekongedømmet Ny-Granada|Nueva Granada]]
* [[Fil:Flag_of_New_Spain.svg|25px]] [[Visekongedømmet i Peru|Perú]]
* [[Fil:Flag_of_New_Spain.svg|25px]] [[Visekongedømmet Río de la Plata|Río de la Plata]]<ref>Støttet militært av [[Portugal]] i en liten periode fra 1811 til 1812.</ref>
* [[Fil:Flag of Spain (1785-1873 and 1875-1931).svg|25px|Spania]] Rojalister 
[[Indianere|Indianske allierte]], inkludert:
* [[Fil:Flag of the Mapuches (1992).svg|25px]] [[Mapuche]]-nasjonen 
* [[Fil:Banner_of_the_Chinchay_Suyu.svg|25px]] [[Quechuaer]]
* [[Wayúu]]-indianere
|kommandant2 =[[Fil:Flag of Spain (1785-1873 and 1875-1931).svg|25px|Spania]] [[Ferdinand VII av Spania|Ferdinand VII]]<br />[[Fil:Flag of Spain (1785-1873 and 1875-1931).svg|25px|Spania]] [[Francisco Javier de Elío]] <br /> [[Fil:Flag of Spain (1785-1873 and 1875-1931).svg|25px|Spania]] [[José Ferdando de Abascal y Sousa]]<br /> [[Fil:Flag of Spain (1785-1873 and 1875-1931).svg|25px|Spania]] [[Melchor Americh]] <br /> [[Fil:Flag of Spain (1785-1873 and 1875-1931).svg|25px|Spania]] [[Fernando Miyares y Gonzáles]] <br /> [[Fil:Flag of Spain (1785-1873 and 1875-1931).svg|25px|Spania]] [[Félix María Calleja del Rey]]<br /> [[Fil:Flag of Spain (1785-1873 and 1875-1931).svg|25px|Spania]] [[Juan Ruiz de Apodaca]]<br /> [[Fil:Flag of Spain (1785-1873 and 1875-1931).svg|25px|Spania]] [[Juan Domingo de Monteverde]] <br /> [[Fil:Flag of Spain (1785-1873 and 1875-1931).svg|25px|Spania]] [[Juan Manuel Cajigal]]<br /> [[Fil:Flag of Spain (1785-1873 and 1875-1931).svg|25px|Spania]] [[Antonio Pareja]] †<br /> [[Fil:Flag of Spain (1785-1873 and 1875-1931).svg|25px|Spania]] [[Joaquín de la Penzuela]]<br />[[Fil:Flag of Spain (1785-1873 and 1875-1931).svg|25px|Spania]] [[José de la Serna e Hinojosa|José de la Serna]]<br />[[De hispanoamerikanske uavhengighetskrigene#Rojalistene|og andre]]
|styrke2 = ~40-100.000+
|tap2 = 
|koordinater =
}}
{{Kampanjeboks latinamerikansk uavhengighet}}
{{Kampanjeboks søramerikansk uavhengighet}}

'''De hispanoamerikanske uavhengighetskrigene''' ([[spansk]]: ''Las Guerras de independencia hispanoamericanas'') refererer til de mange krigene som fant sted på starten av det [[19. århundre]] – fra [[1808]] til [[1829]] – som resulterte i at mange tidligere [[Spania|spanske]] kolonier ble selvstendige, fra [[Argentina]] og [[Chile]] i sør til [[México]] i nord. Krigene starta i 1808 med juntaene i México og [[Montevideo]]. På den tida var ''junta'' navnet som ble brukt av flere lokale administrasjoner i Spania som et patriotisk alternativ til [[Joseph Bonaparte]]s styre. I Amerika ble ordet brukt om de første selvstendighetsregjeringene som en reaksjon på utviklingen i Spania. 

Disse krigene burde ikke blandes sammen med [[den haitiske revolusjon]]en eller med [[den brasilianske uavhengighetskrigen]], som ikke blir definert som [[Hispanoamerika]], som kun refererer til Amerikas [[spansk]]talende land. Av det store spanske verdensrike i Amerika forble bare [[Cuba]] og [[Puerto Rico]] under spansk kontroll, i tillegg til [[Filippinene]] og enkelte andre øyer i [[Stillehavet]]. I [[1898]] mistet Spania også disse øyene etter [[den spansk-amerikanske krig]].

==Bakgrunn==
De latinamerikanske revolusjonene var inspirert av den [[den franske revolusjon|franske]] og [[den amerikanske revolusjon]] på slutten av [[1700-tallet]]. På slutten av 1700-tallet hadde det spanske [[Bourbon]]-regimet også innført mange upopulære reformer i Amerika. [[Opplysningstiden]]s idéer var del av grunnlaget for revolusjonene. Disse idéene stimulerte sosiale og økonomiske reformer, frihandel, i [[Latin-Amerika]]. 

I 1808 ble Spania invadert av [[Det første franske keiserdømme]]s styrker, og [[den spanske selvstendighetskrigen]] begynte som en del av [[napoleonskrigene]]. Spania ble isolert fra sitt [[det spanske imperiet|imperium]] og var også selv uten styre. Det gikk nesten et år før spanjolene satte opp en provisorisk regjering, og mange amerikanere mente det var på tide at de skulle styre over seg selv. Krigingen i [[Europa]] ga kreolene en sjanse til å få selvstendighet fra Spania, en sjanse de brukte, og revolusjoner startet over hele det spanske Amerika. 

===Realistas===
''Rojalistene'' (''realistas'') i disse konfliktene var de [[amerika]]nerne og [[Europa|europeerne]] som støttet kong [[Ferdinand VII av Spania]]. Riktignok besto rojalisthæren av mer enn 90 % amerikanere. Hæren hadde to typer enheter, ekspedisjonsstyrker, organisert i Spania, og militsen, organisert i Amerika. Bare 11 % av militsen besto av hvite kreoler. 

Etter [[Rafael del Riego]]s revolusjon i [[1820]] ble ikke flere spanske soldater sendt til Amerika. I 1820 var det kun 9954 spanske soldater i Amerika, og de utgjorde mindre enn 10 % av rojalisthæren. Bare halvparten av soldatene i ekspedisjonsstyrkene var europeiske. I [[slaget ved Ayacucho]] i [[1824]] var et sted mellom mindre enn 1 % og ca. 10% av soldatene europeere.

===Libertadores===
''Frigjørerne'' (''libertadores'') var lederne for revolusjonene. De var i stor grad småborgerlige ''criolloer'', dvs. folk født i Amerika med europeisk, spansk, bakgrunn, inspirert av [[liberalisme]]n, som ledet soldater med blandet bakgrunn. Ofte hadde de hatt militær trening i Spania, ofte under den spanske selvstendighetskrigen mot Napoléons soldater. 

I dag blir disse lederne sett på som nasjonalhelter i Latin-Amerika, som for eksempel [[José Gervasio Artigas]] i [[Uruguay]]. Mange endte opp med å bli presidenter, eksempelvis var [[Simón Bolívar]] president i fire forskjellige land; [[Venezuela]], [[Gran Colombia]], [[Peru]] og [[Bolivia]]. Enkelte av dem regnes som ''[[caudillo]]er'' – militære statsledere – som for eksempel [[Ramón Castilla]]. Steder og institusjoner over hele Sør-Amerika er oppkalt etter libertadorene.  

De såkalte ''britiske legionene'' (''Legión Británica'' eller ''legiones británicas'') var en gruppe [[Storbritannia|britiske]] og [[Irland|irske]] frivillige som sloss for amerikansk selvstendighet under Bolívar, og ble en viktig del av hæren hans. Til sammen besto de tre legionene av over et tusen frivillige, hvorav de fleste var britiske eller irske veteraner fra napoléonskrigene, men de inkluderte også enkelte tyske veteraner og lokale søramerikanere. 

==México og Sentral-Amerika==

{{utdypende|Mexicos uavhengighetskrig}}

Krigen i México varte fra [[16. september]] [[1810]] med [[Miguel Hidalgo|Miguel Hidalgo y Costillas]] opprør, og endte i [[1821]] med landets uavhengighet. Krigen startet som et idealistisk bondeopprør mot Spania, men utviklet seg til en lang geriljakrig mot de spanske autoritetene ble spanjolene beseiret av en allianse mellom de liberale og konservative meksikanerne, og i [[1822]] ble [[Det første meksikanske keiserriket]] opprettet. I 1823 ble keiserriket styrta og keiser [[Agustín I av Mexico|Agustín]] flykta. [[1. desember]] erklærte [[Antonio López de Santa Anna]] den (første) meksikanske republikk. Mellom [[1823]] og [[1829]] gjorde Spania noen forsøk på å gjenerobre México, særlig bemerkelsesverdig var [[Isidro Barradas]]' invasjon av Cuba i 1829. I [[1836]] anerkjente endelig Spania México. 

[[Fil:Independencia.gif|thumb|left|Kart over revolusjonenes utvikling<br />{{legend |#f00| Rojalistiske inngrep}}{{legend |#0000FF| Uavhengighetsterritorium}}{{legend |#007FFF| Uavhengighetsterritorium}}{{legend |#002FA7| Spania under fransk kontroll}}{{legend |#228B22| Spania under den liberale revolusjonen}}]]

===Sentral-Amerika===
[[15. september]] [[1821]] erklærte en kongress bestående av sentralamerikanske ''criolloer'' sin uavhengighet fra Spania. Den faktiske selvstendigheten ble kortlivet, siden det mexicanske keiserriket annekterte området. Konservative ønsket de meksikanske okkupasjonsstyrkene velkommen, mens de liberale ikke kunne gjøre mye mot den meksikanske hæren. Da México ble en republikk, anerkjente landet sentralamerikanernes rett til selvstyre. [[1. juli]] [[1823]] erklærte den sentralamerikanske kongressen full selvstendighet fra Spania, México og alle andre fremmede nasjoner, og innførte et republikansk system. [[Den mellomamerikanske føderasjon]] ble opprettet, men ble endelig oppløst i en borgerkrig mellom [[1838]] og [[1840]], og de seks statene ble selvstendige, selv om [[Los Altos (republikk)|Los Altos]] snart ble annektert av [[Guatemala]] og [[Mexico]]. 

Merk at [[Panamá]] var del av det spanske visekongedømmet Ny-Granada, og ikke Ny-Spania, og ble dermed en del av [[Gran Colombia]] og senere Republikken [[Colombia]], og ikke Den av den mellomamerikanske føderasjonen.

==Det nordlige Sør-Amerika==
{{Kampanjeboks meksikansk uavhengighet}}
Selvstendighetsbevegelsene i det nordlige Sør-Amerika fikk en dårlig start i [[1806]]. Den lille gruppen med utenlandske frivillige som den venezuelanske [[Francisco de Miranda]] tok med seg til sitt hjemland klarte ikke å starte et folkeopprør mot det spanske styret. De hvite kreolene i regionen ønsket en utvidelse av frihandel, som ville være en fordel for deres [[plantasje]]økonomi. Samtidig fryktet de at det ville komme en revolusjon som truet deres egen makt hvis det spanske styret ble fjernet. 

[[Venezuela]]s kreolelite hadde velbegrunnet frykt for dette, siden en slik revolusjon hadde eksplodert i den [[Frankrike|franske]] kolonien [[Saint-Domingue]], hvor et massivt slaveopprør i [[1791]] startet et generelt opprør mot plantasjesystemet og den franske myndigheten på øya. Ved inngangen til [[1800-tallet]] hadde opprørerne knust det som hadde blitt regnet som en modellkoloni og skapt den selvstendige staten [[Haiti]]. Delvis inspirert av disse karibiske hendelsene startet venezuelanske slaver sine egne opprør i [[1790-årene]]. Opprøret på Haiti ble en advarsel for eliten i de [[kakao]]-produserende områdene og i andre [[slave]]samfunn i Amerika, på samme måte som det var et lyspunkt for slavene. 

===Venezuela===
{{utdypende|Den venezuelanske uavhengighetskrigen}}
[[Fil:BatallaCarabobo02.JPG|thumb|left|350px|[[Slaget ved Carabobo]] under Venezuelas frigjøringskrig]]

Venezuela erklærte seg selvstendig fra Spania [[5. juni]] [[1811]], og selvstendighetskrigen begynte. I [[1812]] beseiret spanske styrker ledet av general [[Juan Domingo de Monteverde]] Venezuelas revolusjonshær, ledet av Francisco de Miranda som overga seg ved La Victoria [[12. juli]] 1812, noe som ble den virkningsfulle slutten på Venezuelas første republikk. 

Etter nederlaget i 1812 flyktet [[Simón Bolívar]] til [[Ny-Granada]]. Han dro senere tilbake med hæren sin, mens krigen hadde gått inn i en fryktelig blodig fase. Svarte og mulattoer fortsatte kampen etter at mye av aristokratiet hadde tatt avstand fra selvstendighetssaken. Eliten svarte med mistro og motstand mot folkets kamp. Bolívars styrker invaderte Venezuela fra Ny-Granada under [[Campaña Admirable|det glimrende felttoget]] i [[1813]]. Den grusomme kampen de utkjempet ble reflektert av deres motto ''guerra a muerte'' – krig til døden. Bolívars styrker beseiret Monteverdes hær i en rekke slag, tok [[Caracas]] [[6. august]] og beleiret Monteverde i Puerto Cabello i [[september]]. 

Siden lojalistene utkjempet krigen med like stor lidenskap og vold, kunne opprørerne bare oppnå kortvarige seiere. I [[1814]] led en sterkt forsterka spansk styrke en rekke nederlag for Bolívars styrker, før de beseiret Bolívar i et avgjørende slag ved La Puerta [[15. juni]], og tok Caracas [[16. juni]], før de igjen slo Bolívar ved Aragua [[18. august]] i et slag som kostet spanjolene 2&nbsp;000 av 10&nbsp;000 soldater, og flesteparten av patriotenes 3&nbsp;000 soldater. Bolívar og de andre lederne dro tilbake til Ny-Granada. 

Lojalisten [[José Tomás Boves]]' hær demonstrerte den viktige rollen som llaneroene, nord-søramerikaske cowboyer, kom til å utspille i regionens kamp. Disse meget mobile og grusomme krigerne utgjorde en formidabel styrke som nok en gang presset Bolívar ut av sitt hjemland, og snudde tidevannet mot selvstendighet. I [[desember]] [[1816]] returnerte Bolívar til Venezuela og ledet en opprør fra 1816 til [[1818]], som i stor grad mislyktes. 

I [[april]] [[1821]] dro Bolívar igjen tilbake til Venezuela foran en hær med 7000 soldater fra Ny-Granada. I [[slaget ved Carabobo]] [[24. juni]] knuste styrkene hans de spansk-kolonialske styrkene, og sikret venezuelansk selvstendighet, selv om fiendtlighetene fortsatte. 

[[Fil:Battle-of-Boyaca.jpg|thumb|[[Slaget ved Boyacá]] sikret [[Colombia]]s selvstendighet]]

===Colombia===
{{utdypende|Den colombianske uavhengighetskrigen}}
Colombias selvstendighetskrig kan regnes fra 1810 til 1822. I Colombia kalles perioden fra [[1810]] til [[1816]] for ''la Patria Boba'', eller det tåpelige fedrelandet. I denne perioden var det konstante kamper mellom ulike politiske grupperinger. En lignende utviking skjedde i [[Visekongedømmet Río de la Plata]]. Hver provins og også enkelte byer satte opp sine egne juntaer som erklærte selvstendighet. 

I [[1815]] så det ille ut for selvstendighetsbevegelsene i Venezuela og over nesten hele [[Sør-Amerika]]. Samme år hadde en stor militærekspedisjon sendt av Ferdninand VII gjenerobret Venezuela og mesteparten av Ny-Granada. I 1816 mislyktes enda en av Bolívars invasjoner. 

Så, i [[juli]] og [[juni]] [[1819]] dro Bolívar og [[Francisco de Paula Santander]]s sterkt begrensete hær gjennom Los Llanos og over [[Andes]] og inn i Ny-Granada. [[7. august]] slo hæren hans på 3400 mann en spansk-amerikansk styrke på 2500 mann i [[slaget ved Boyacá]]. Våren [[1820]] tok Bolívars republikanske styrker [[Bogotá]], og han ble deretter [[Gran Colombia]]s første president.

===Ecuador===
I [[Ecuador]] fant det første anti-spanske opprøret sted i [[1809]], men først i [[1820]] fikk landet full selvstendighet som en del av Gran Colombia-føderasjonen, som Ecuador trakk seg ut fra i [[1830]]. Luz de América var [[Quito]]s kallenavn, hvor det første opprøret mot det spanske styret fant sted. I [[slaget ved Pichincha]] [[24. mai]] [[1822]], i nærheten av dagens [[Quito]] beseiret general [[Antonio José de Sucre]]s styrker de spanske styrkene som skulle beskytte byen. Dette spanske nederlaget sikret Ecuadors frihet. 

[[Fil:Battle of Chacabuco.jpg|thumb|left|300px|[[Slaget ved Chacabuco]] i [[1817]]]]

==Det sørlige Sør-Amerika==
Mesteparten av det sørlige Sør-Amerika, inkludert [[Argentina]], [[Chile]] og [[Peru|Perú]], utkjempet frihetskrigene sine under [[José de San Martín]], ''El Libertador'', en viktig politisk og militær leder. San Martín tjente også som Perús "beskytter" fram til det første parlamentet ble samlet. Han møtte Bolívar i [[Guayaquil]] [[26. juli]] [[1822]], hvor de hadde fortrolige samtaler om planene for kontinentets fremtid. 

===Argentina===
{{utdypende|Den argentinske uavhengighetskrigen}}
:''Se òg: [[Mairevolusjonen]]''

Argentinas frigjøringskrig ble utkjempet mellom [[1810]] og [[1822]] av argentinske patriotstyrker under [[Manuel Belgrano]] og José de San Martín mot det spanske monarkiets styrker. [[9. juli]] 1816 møttes en forsamling i San Miguel de Tucumán, og erklærte full uavhengighet med en anskaffelse av en nasjonal grunnlov. 

===Chile===
{{utdypende|Den chilenske uavhengighetskrigen}}
Chiles selvstendighetskrig startet [[10. september]] 1810 og pågikk fram til 1821, da spanjolene ble drevet bort fra det chilenske fastlandet, eller [[1826]], da de siste spanske troppene overga seg og [[Chiloé]] ble innlemmet i den chilenske republikk. Chile erklærte offentlig sin selvstendighet [[12. februar]] [[1818]], og ble formelt anerkjent av Spania i [[1840]], da et fullt diplomatisk samarbeid ble innstiftet. 

Chiles selvstendighetsbevegelse ble ledet av chilenskfødte ''criolloer'' som ønsket politisk of økonomisk selvstendighet fra [[Spania]]. Bevegelsen fikk riktignok ikke noen enstemmig støtte fra chilenerne, som ble splittet mellom dem som ønsket selvstendighet og dem som ville fortsette å være en spansk koloni. Det som startet som en elitepolitisk bevegelse mot deres koloniherre ende opp med å bli en full borgerkrig. Tradisjonelt blir denne krigen delt opp i tre deler: ''Patria Vieja, Reconquista'' og ''Patria Nueva''; det gamle fedrelandet, gjenerobring og det nye fedrelandet. Selvstendigheten ble endelig sikret etter [[slaget ved Maipú]] i [[1818]].

===Paraguay og Uruguay===
[[Paraguay]], da en provins i [[visekongedømmet Río de la Plata]], oppnådde selvstendighet [[15. mai]] [[1811]], etter en plan uttenkt av forskjellige nasjonalister, inkludert [[Fulgencio Yegros]] og [[José Gaspar Rodríguez de Francia]]. 

I [[Uruguay]] ledet [[José Gervasio Artigas]], som senere ble Uruguays nasjonalhelt, i 1811 et suksessfullt opprør mot spanjolene. I [[1821]] ble ''Provincia Oriental del Río de la Plata'', dagens Uruguay, annektert av [[Brasil]] under navnet ''Provincia Oriental'', Østprovinsen, før de erklærte selvstendighet [[25. august]] [[1825]], etter flere tidligere opprør, og ble med i den regionale føderasjonen [[Río de la Platas forente provinser]], dagens Argentina. 

Río de la Platas forente provinser, inkulert Provincia Oriental, utkjempet en [[Den argentinsk-brasilianske krigen|500-dagerskrig]] mot Brasíl. Ingen av partene klarte å få overtaket, og i [[1828]] ga Montevideo-traktaten, støttet av [[Storbritannia]], liv til Uruguay som en selvstendig stat.

==Det sentrale Sør-Amerika==

[[Fil:Batalla de Ayacucho by Martín Tovar y Tovar (1827 - 1902).jpg|thumb|right|450px|[[Slaget ved Ayacucho]] i 1824 skiret Perús selvstendighet]]

===Perú===
{{utdypende|Den peruanske uavhengighetskrigen}}
Peruanerne støttet rojalistene under [[Napoléon]]s invasjon av Spania, da styrker fra [[Buenos Aires]] angrep øvre Perú og rojalistene mistet mye av makten sin i Amerika. Kreolopprøret i Huánuco i [[1812]] og opprørene i [[Cusco]] i [[1814]] og [[1816]], støttet av Buenos Aires' arméer, ble slått ned. 

I årene etter frykt for indianske opprør, som [[Túpac Amaru II]]s [[Sierra-opprøret|opprør i 1780-83]], og under kommersielt og nasjonalistisk press fikk visekongene støtte mot Chile og Argentinas interesser. Visekongedømmet i Perú ble det siste stedet monarkistyrkene holdt i Sør-Amerika. Til slutt bukket det under for José de San Martín (1820-[[1823]]) og Simón Bolívars ([[1824]]) felttog. Mens San Martín ledet det militære landfelttoget, startet den nybygde chilenske marinen under Lord Thomas Cochrane et sjøfelttog mot den spanske marinen i [[Stillehavet]]. San Martín, som hadde fordrevet rojalistene i Chile etter [[slaget ved Maipú]], og som hadde gått i land ved Paracas i [[1820]], erklærte Perús selvstendighet [[28. juli]] 1821. Fire år senere vant [[Simón Bolívar]] en liten men moralsk viktig seier i [[slaget ved Junín]]. Senere samme år var det spanske monarkiet endelig slått etter [[slaget ved Ayacucho]], som ofte regnes som selve slutten på uavhengighetskrigene. 

Etter selvstendighetskrigen gjorde kreolsamfunnets forskjellige konflikter, særlig ''caudilloenes'' ambisjoner, landet organisering særs vanskelig. I løpet av de første 75 selvstendige åra, ble kun tre sivile presidenter: [[Manuel Pardo]], [[Nicolás de Piérola]] og [[Francisco García Calderón]]. Etter splittelsen av Alto Perú i [[1815]], ble [[Bolivia|Republikken Bolivia]] grunnlagt. I [[1837]] ble [[Perú-Bolivia-konføderasjonen]] etablert, men den ble oppløst to år senere grunnet chilensk militærintervensjon. 

===Bolivia===
Bolivia erklærte sin selvstendighet fra Spania i [[1809]], men det måtte 16 års kamp til før etableringen av republikken Bolivia. 

Høydepunktet i uavhengighetskrigen var slager ved Ayacucho [[9. desember]] 1824 i Perú, som en del av [[Bolívars krig]], da de Sucres republikanske hær på 7&nbsp;000 mann beseiret [[José de la Serna]] spansk-amerikanske hær på 10&nbsp;000 mann. Republikanerne hadde over 1&nbsp;000 døde og sårede, mens spanjolene hadde over 2&nbsp;000, i tillegg til mer enn 2&nbsp;000 fanger, inkulert de la Serna. Spanjolene overga seg den følgende dagen.

==Resultat==
Seks land ble selvstendige som et resultat av disse krigene:
* [[Fil:Flag_of_the_Gran_Colombia_(1819-1820).svg|25px]] [[Gran Colombia]]
* [[Fil:Flag of Mexico (1823-1864, 1867-1893).svg|25px|Mexicos flagg]] [[Det første meksikanske keiserriket]]
* [[Fil:First_Flag_of_Argentina.svg|25px]] [[Río de la Platas forente provinser]]
* [[Fil:Flag of Bolivia (state, 1825-1826).svg|25px]] [[Bolivia]]
* [[Fil:Flag of Peru (1821-1822).svg|25px|Peru]] [[Peru]]
* [[Fil:Flag of Chile (1817-1818).svg|25px]] [[Chile]]
I tillegg kom [[Fil:Flag of Paraguay (1813-1840).svg|25px]] [[Paraguay]], erklært selvstendig i [[1811]], [[Fil:Flag of the Federal Republic of Central America.svg|25px]] [[Den mellomamerikanske føderasjon]], selvstendig etter Det meksikanske keiserrikets sammenbrudd i [[1823]] og {{flagg|Uruguay}} [[Uruguay]], erklært selvstendig fra [[Brasil]] i [[1825]]. I dag utgjør disse områdene 16 hispanoamerikanske stater. 

===Internasjonalt===
På [[1800-tallet]] møtte de nye amerikanske statene flere problemer da de utvilket økonominene sine. Selv om de nå var uavhengige fra Spania, så forble de økonomisk avhengig av Europa. Latinamerikansk land eksporterte sukker, biff, kopper og kaffe mot framstilte europeiske varer. 

I [[USA]] fikk president [[James Monroe]] statssekeretær [[John Quincy Adams]] til å lage [[monroedoktrinen]], som erklærte at De forente stater ikke tolererte europeisk innflytelse på [[den vestlige halvkule]]. Dette ble gjort for å beskytte friheten Bolívar og San Martín hadde kjempet for, og som en forholdsregel mot de europeiske maktenes flåtestyrker. 

[[Storbritannia]]s handel med Latin-Amerika hadde hatt en stor økening, slik at de støttet revolusjonene mot Spania, som hadde forsøkt å hindre brisik handel med Latin-Amerika. Britisk diplomatisk press var nok til å hindre Spania fra å seriøst prøve å skaffe seg kontroll over de tapte koloniene i de tidlige 1820-åra. 

===I Hispano-Amerika===

[[Fil:Guayaquil LaRotonda Bolivar SanMartin.JPG|thumb|Monument til møtet mellom San Martín og Bolívar i [[Guayaquil]].]]

Simón Bolívar forsøkte å skape en [[pan-amerikanisme|pan-amerikansk]] regjering i [[Gran Colombia]]. Geografiske barrierer gjorde at dette ikke var mulig, i motsetning til hvordan de britiske koloniene i [[Nord-Amerika]] hadde blitt [[USA]]. Indre splittelser resulterte i kriger, og føderasjonen kollapsa. Siden så godt som alle ledere var fra militæret, ''[[caudillo]]er'', var det også utallige revolusjoner. I tillegg er Latin-Amerika veldig kulturelt varierende. 

Disse revolusjonene førte riktignok ikke til noen store sosiale endringer i samfunnet. Den tidligere spanske eliten ble i stor grad erstattet med ''criolloene''. Bare i México ble det gjort et forsøk på større sosiale endringer, men det misslyktes på da det første keiserriket ble opprettet. Det at de tidligere makthaverne og de som hadde kjempet for rojalistene mistet sine posisjoner svekket også samfunnet. 

Tre øyer var alt som gjensto av [[det spanske imperiet]] i Amerika: [[Cuba]], hvor flere [[den cubanske uavhengighetskrig|senere opprør mot Spania]] ble slått ned, [[Puerto Rico]] og, mildertidig, [[Hispañola]], som noen år senere fikk sin endelige selvstendighet. Etter flere [[den cubanske uavhengighetskrig|selvstendighetskriger]] på [[Cuba]], mistst Spania øya etter [[den spansk-amerikanske krig]]en. 

Senere har [[Organisasjonen av amerikanske stater]] blitt lagd som et skritt på veien til Bolívars drøm. [[De søramerikanske landenes union]] hevder å fullføre denne drømmen.

==Ledere==
===Opprørere===
Bildene viser José Gervasio Artigas, José de San Martín, Simón Bolívar, som sammen med San Marín regnes som den viktigste uavhengighetslederen i Sør-Amerika, og Miguel de Hidalgo y Costilla.

{| class="wikitable"
|+Libertadores-ledere
!Río de la Plata og Paraguay [[Fil:Juan Manuel Blanes - Artigas en la Ciudadela.jpg|center|60px]]
!Chile og Perú [[Fil:José de San Martín (retrato, c.1828).jpg|center|70px]]
!Venezuela, Ny-Granada og Quito [[Fil:Simon Bolivar 1.jpg|center|60px]]
!Ny-Spania, Cuba og <br />Puerto Rico [[Fil:Dolores hidalgo.jpg|center|70px]]
|-valign="top"
|
* [[José Gervasio Artigas]]
* [[Antonio González Balcarce]]
* [[Juan José Castelli]]
* [[José Rondeau]]
* [[Manuel Belgrano]]
* [[Fulgencio Yegros]]
* [[José Gaspar Rodríguez de Francia]]
|
* [[José de San Martín]]
* [[Bernardo O'Higgins]] 
* [[José Miguel Carrera]]
* [[Ramón Freire]]
* [[José de la Riva Agüero]]
* [[José Bernardo de Tagle]] 
* [[Ramón Castilla]]
* [[Agustín Gamarra]]
|
* [[Francisco de Miranda]]
* [[Simón Bolívar]]
* [[Antonio José de Sucre]]
* [[Manuel Piar]]
* [[José Tadeo Monagas]]
* [[José Antonio Páez]]
* [[Francisco de Paula Santander]]
|
* [[Miguel Hidalgo y Costilla]]
* [[Ignacio Allende]]  
* [[Juan Aldama]]  
* [[José María Morelos]] 
* [[Ignacio López Rayón]]  
* [[Mariano Matamoros]] 
* [[Guadalupe Victoria]] 
* [[Vicente Guerrero]] 
* [[Agustín de Iturbide]]
|}

===Rojalistene===
Bildene viser Santiago de Liniers, José Fernando de Abascal, Mariano Osorio, Pablo Morillo og Félix María Calleja del Rey.

{| class="wikitable"
|+Rojalistledere
|-valign="top"
!Río de la Plata, Montevideo og Paraguay [[Fil:Santiago de Liniers.jpg|center|80px]]
!Bajo og Alto Perú [[Fil:Pedro díaz-abascal.jpg|center|110px]]
!Chile [[Fil:MarianoOsorio.JPG|center|85px]]
!Ny-Granada, Venezuela og Quito [[Fil:Pablo-morillo.jpg|center|90px]]
!Ny-Spania, Cuba og Puerto Rico [[Fil:Virrey Félix María Calleja.jpg|center|85px]]
|-valign="top"
|
* [[Francisco Javier de Elío]] 
* [[Gaspar de Vigodet]]
* [[Bernardo de Velasco]] 
* [[Santiago de Liniers|Santiago de Liniers y Bremond]]
* [[Vicente Nieto]]
|
* [[José Fernando de Abascal y Sousa]]
* [[José Manuel de Goyeneche]]
* [[Pío de Tristán|Pío Tristán]]
* [[Joaquín de la Pezuela]]
* [[Pedro Antonio Olañeta]]
* [[José de la Serna e Hinojosa]]
* [[José de Canterac]]
* [[Jerónimo Valdés]]
* [[José Ramón Rodil y Campillo]]
|
* [[Vicente Benavides]]
* [[Antonio Pareja]]
* [[Juan Francisco Sánchez]]
* [[Gabino Gaínza]]
* [[Mariano Osorio]]
* [[José Ordóñez]]
* [[Rafael Maroto]]
* [[Casimiro Marcó del Pont]]
* [[Antonio de Quintanilla]]
|
* [[Fernando Miyares y Gonzáles]]
* [[Juan Domingo de Monteverde|Domingo de Monteverde]]
* [[José Tomás Boves]]
* [[Juan Manuel Cajigal]]
* [[Pablo Morillo]]
* [[Francisco Montalvo y Ambulodi|Francisco Montalvo]]
* [[Juan José de Sámano y Uribarri|Juan de Sámano]]
* [[Miguel de la Torre|Miguel de la Torre y Pando]]
* [[Tomás Morales]]
* [[Sebastián de la Calzada]]     
* [[José María Barreiro Manjón]]
* [[Melchior Aymerich|Melchor Aymerich]]
* [[Basilio García]]
|
* [[Félix María Calleja del Rey]]
* [[Francisco Xavier Venegas]]
* [[Torcuato Trujillo]]
* [[Isidro Barradas]]
* [[Ángel Laborde]] [http://www.xtec.es/~jrovira6/bio/laborde.htm]
|}

==Referanser==
<references />

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:De hispanoamerikanske uavhengighetskrigene| ]]
[[Kategori:Konflikter i 1800-årene]]
[[Kategori:Konflikter i 1810-årene]]
[[Kategori:Konflikter i 1820-årene]]