Bryllupet på «Arken»

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Bryllupet på «Arken» (1955) er en roman av Aslaug Groven Michaelsen.[1] De var den andre boka hun gav ut. Tematikken er forholdet mellom kunstneren og «borgeren». Romanen er oversatt til finsk.

Brytningen mellom det som kalles 'borgeren' og 'kunstneren' også finner sted i den enkelte kunstners sinn. Etter å ha stilt sine sårbare nerver til disposisjon og lidd seg gjennom pinefulle erfaringer, innser kunstmaleren «Hatt» at det bare er mulig å forløses som menneske og kunstner om en våger å være 'narr' og åpne seg helt mot verden på godt og vondt. Mot slutten leser vi dette:

Og i kveld står alle dører åpne. De ber til bryllup. De ber alt og alle til bryllup. De ber selve mørket til bryllup.
For det står en gammel narr der oppe på trammen. Det er han som har åpnet dem alle. Det er han som har slengt nøkkelen på allfarveg. Han står der og kan ikke annet. – Gud hjelpe ham. – For han vil heller være en narr enn en borger.[2]

I en kronikk i ’’Morgenbladet’’ 14.12.1955, kaller Carl Fredrik Engelstad romanen for «et manifest» og en bekjennelse til «menneskesinnet som verdensrom».[3][4] Han opplever boka i sin helhet som en «vårløsning», et uttrykk for det nye som sprenger seg veg i norsk diktning 10 år etter annen verdenskrig. Han skriver bl.a. «Mennesket i full dimensjon holder på å erobre sin plass tilbake, bryter seg med full kraft ut av det trange nøtteskallet».

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Michaelsen, Aslaug Groven (1955). Bryllupet på "Arken". Oslo: Gyldendal. 
  2. ^ romanen, side 263
  3. ^ «Morgenbladet 1955.12.14». 1955. s. 3. 
  4. ^ Apalen : festskrift til Aslaug Groven Michaelsen. Ingeborgmuseet. 1997. ISBN 8299441803.