Panikkangst

Panikklidelse, også kalt panikkangst, er en plutselig angst som ikke knyttes til bestemte situasjoner eller omstendigheter, og derfor er relativt uforutsigbar. Angstanfallene kommer som lyn fra klar himmel. Fysiologisk sett reagerer kroppen på samme måte under et panikkanfall som den gjør i en farlig situasjon Mange angstpasienter merker plagene sine i form av forholdsvis isolerte og sporadiske anfall av overveldende angst. Tendensen til å få panikkanfall er arvelig, og en vil derfor ofte finne mange i samme familie som har lidelsen.

Vanlige symptomer er hjertebank, trykk i brystet, kvelningsfornemmelser, svimmelhet og en slags uvirkelighetsfølelse. Det er også vanlig med mage/tarm symptomer. Spesielt kvalme og diaré. Under slike anfall har personen gjerne frykt for å miste kontrollen over seg selv, bli sinnssyk eller dø.

Panikkartede angstanfall opptrer ofte sammen med andre angstlidelser eller med depresjon. Tidligere opplevd panikkanfall kan føre til en angst for angsten noe som gjør at en holder seg unna situasjoner hvor en ikke har full kontroll. Isolasjon er en vanlig følge av dette. Dette gir igjen sårbarhet for andre angstlidelser og for depresjon.

Behandling

Det er til hjelp for mange å få lære om hvordan kroppen reagerer under en panikkreaksjon slik at en senere kan gjenkjenne symptomene. En slik bevissthet gjør panikkanfall mindre skremmende og mer forutsigbart, og kan motvirke isolasjon.

Mange, ulike tiltak kan tenkes mot panikkangst - og behandlingen må tilpasses den enkelte. Det er imidlertid store forskjeller på hvor godt de ulike tiltakene er forskningsbelagt:

Ikke-medikamentelle tiltak

Nyttig: Kognitiv adferdsterapi har effekt sammenlignet med ingen behandling.

Sannsynligvis nyttig: Anvendt avslapning, klientsentrert terapi, kognitiv restrukturering, eksponeringsprosedyrer (ekstern eller imaginær), Selvhjelp (kan ha like stor effekt som andre former for kognitiv atferdsterapi)

Uviss effekt: Pusteøvelser, kortvarig dynamisk psykoterapi, parterapi, innsiktsorientert terapi, psykoedukasjon

Medikamentelle tiltak

Nyttig: Selektive serotoninreopptakshemmere (SSRIer) og trisykliske antidepressiver (imipramin)

Avveining mellom fordeler og ulemper: Benzodiazepiner

Uviss effekt: Buspiron, monoaminoksidasehemmere

Kombinerte tiltak for panikklidelse

Nyttig: Kognitiv adferdsterapi kombinert med medikamentell behandling (mer effektivt enn medikamenter alene)

Sannsynligvis nyttig: Kognitiv atferdsterapi kombinert med medikamentell behandling (uvisst om effekten er større enn kognitiv atferdsterapi alene)

Eksterne lenker

• Boston University Center for Anxiety and Related Disorders (på engelsk)
• Clinical Evidence
• Panikkangst attacchi di panico University of Turin research
• Helsebiblioteket.no om behandling av panikklidelse