The Las Vegas Hillbillys

The Las Vegas Hillbillys
	Generell informasjon
Utgivelsesår	11. mai 1966 (USA);
Prod.land	USA
Lengde	90 min.
Språk	Engelsk
	Bak kamera
Regi	Arthur C. Pierce
Produsent	Larry Jackson; Bernard Woolner;
Manusforfatter	Larry Jackson
Musikk	Dean Elliott
Sjeffotograf	William DeDiego
	Foran kamera
Medvirkende	Ferlin Husky; Mamie Van Doren; Don Bowman; Jayne Mansfield;
Prod.selskap	Woolner Brothers
	Eksterne lenker
	IMDb

The Las Vegas Hillbillys er en amerikansk komedie fra 1966, regissert av Arthur C. Pierce og produsert av Woolner Brothers. I hovedrollene spiller Ferlin Husky, Mamie Van Doren, Don Bowman og Jayne Mansfield. Filmen handler om en håpefull countrysanger som arver et nedslitt kasino i Las Vegas. Manus er skrevet av Larry Jackson.

Handling[rediger | rediger kilde]

Woody Wetherby drømmer om en karriere som countrysanger, men kommer ikke lenger enn å opptre på den lokale klubben. Da han arver et kasino i Las Vegas av onkelen sin, tror han at lykken er i ferd med å snu. Woody og hans gode venn, Jeepers, reiser til Las Vegas i en skranglete bil for å drive kasinoet. På veien stifter de bekjentskap med Tawny, som har problemer med bilen sin. De hjelper henne å komme seg til nærmeste bensinstasjon. Som takk betaler hun for reparasjoner på bilen deres før hun reiser videre.

Da Woody og Jeepers kommer frem får de imidlertid vite at kasinoet er en gammel låve, og at Woodys onkel døde med en stor gjeld. Det går ikke lang tid før Woody får kreditorene på nakken. Tanten hans, Clementine, kommer imidlertid til unnsetning. De bruker sparepengene hennes på å pusse opp kasinoet og skaffe musikere. Sangerinnen Boots Malone, som hadde blitt ansatt av Woodys onkel, hjelper også til. I tillegg blir Tawny blir ansatt. Kasinoet ender opp med å bli en suksess, og Woody og Boots forelsker seg.

Medvirkende[rediger | rediger kilde]

Ferlin Husky som Woody Wetherby
Mamie Van Doren som Boots Malone
Don Bowman som Jeepers
Jayne Mansfield som Tawny
Billie Bird som tante Clementine
Richard Kiel som håndlanger

Produksjon[rediger | rediger kilde]

Filmen er blant de mange som fulgte i kjølvannet av suksessen til TV-serien The Beverly Hillbillies.^[1] Under produksjonen ble filmtittelen Country Music, U. S. A. vurdert, før valget til slutt falt på The Las Vegas Hillbillys.^[2] Tittelen ble bevisst feilskrevet for å unngå søksmål.^[1] Filmen ble spilt inn i Las Vegas og Nashville.^[2]

Musikk[rediger | rediger kilde]

«White Lightning Express» fremført av Ferlin Husky
«Bright Lights and Country Music» fremført av Bill Anderson
«Nobody But a Fool» fremført av Connie Smith
«I Feel Better All Over» fremført av Ferlin Husky
«Fresh Out of Lovin'» fremført av Mamie Van Doren
«Baby, Sweet Sweet Baby» fremført av Mamie Van Doren
«Money Greases the Wheels» fremført av Ferlin Husky
«Baby, Sweet Sweet Baby» fremført av Wilma Burgess
«What Makes a Man Wander» fremført av Sonny James
«I'll Keep Holding On» fremført av Sonny James
«True Love's a Blessing» fremført av Sonny James
«That Makes It» fremført av Jayne Mansfield
«I Don't Believe You Love Me Anymore» fremført av Roy Drusky
«The Belles of Southern Bell» fremført av Del Reeves
«Women Do Funny Things to Me» fremført av Del Reeves

Mottakelse[rediger | rediger kilde]

Boxoffice mente at kominasjonen av countrymusikk og to vakre blondiner ville tilfredsstille tilhengere av denne musikksjangeren, og filmen var en av de beste i sitt slag.^[3] Motion Picture Exhibitor mente imidlertid at filmen hadde lite å by på utover musikken, og trakk frem en tynn handling og svake skuespillerprestasjoner.^[3]

Oppfølger[rediger | rediger kilde]

Oppfølgeren Hillbillys in a Haunted House hadde premiere i 1967. Husky og Bowman gjentok rollene som henholdsvis Woody Wetherby og Jeepers. Rollen som Boots Malone ble på sin side spilt av Joi Lansing, i stedet for Van Doren.

Referanser[rediger | rediger kilde]

^ ^a ^b Fusco, Joseph (2010). The Films of Mamie Van Doren (engelsk). BearManor Media. s. 219. ISBN 978-1593935320.
^ ^a ^b «Notes for Las Vegas Hillbillys (1966)» (engelsk). Turner Classic Movies. Arkivert fra originalen 14. mars 2016.
^ ^a ^b Faris, Jocelyn (1994). Jayne Mansfield: A Bio-Bibliography (engelsk). Greenwood Press. s. 104. ISBN 978-0313285448.