Zeravshan-elven

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Zeravshan-elven

Zeravshan er en elv i Sentral-Asia som renner gjennom Tadsjikistan og Usbekistan. Navnet betyr sprederen av gull på tadsjikisk, og henviser til sanden som inneholder gull langs de øvre delene av elven. Et tidligere gresk navn på elven er Polytimetus.

Zeravshan har sitt utspring i Zeravshan-breen ca 2800 meter over havet i Tadsjikistan nær grensen mot Kirgisistan. Isbreen har trukket seg tilbake ca 3 km i løpet av de siste 80 årene, og videre nedsmelting kan få konsekvenser for vannføringen i elven. Elven renner til å begynne med vestover under navnet Matcha mellom Turkestan og Zeravshan-fjellene. Viktige sideelver er Fandaria, Kshtut og Magian. Den renner i en smal kløft i ca 300 km før den kommer ut på slettelandet og passerer byen Panjakent før den renner inn i Usbekistan. Heretter får elven ikke tilsig fra noen sideelver.

I Usbekistan dreier elven svakt mot nordvest mot Samarkand. Nær Samarkand deler elven seg i to: Akdaria (nordlige elveløp) og Karadaria (sørlige elveløp). Mellom de to elveløpene ligger Miankale-øya. Ved Khatyrchi renner elven videre igjen i et elveløp. Elven renner videre vestover mot Navoi og til slutt mot sydvest forbi byene Bukhara og Karakul før den blir borte i ørkenen under navnet Karakul-daria.

Tidligere var elven en stor sideelv til Amu Darja, men nå blir nesten alt vannet benyttet og da i hovedsak til vanning. Zeravshan–dalen er tett befolket, spesielt i Usbekistan hvor det er større byer som Samarkand, Kattakurgan, Navoi, Bukhara og Kargon.

Elven har sin største vannføring i juli (250-690 m³/s) og minst i mars (28-60 m³/s). Gjennomsnittlig årlig middelvannføring nedenfor munningen av Magian er 162 m³/s.

Opplysninger om elvens totale lengde varierer fra 640 km til 877 km.

Kilder[rediger | rediger kilde]