You Were Meant for Me (film)
| You Were Meant for Me | |||
|---|---|---|---|
| Generell informasjon | |||
| Sjanger | Musikal | ||
| Utgivelsesår |
| ||
| Prod.land | USA | ||
| Lengde | 92 min[1] | ||
| Språk | Engelsk | ||
| Bak kamera | |||
| Regi | Lloyd Bacon | ||
| Produsent | Fred Kohlmar | ||
| Manusforfatter |
| ||
| Musikk | |||
| Sjeffotograf | Victor Milner | ||
| Klipp | William H. Reynolds | ||
| Foran kamera | |||
| Medvirkende | |||
| Prod.selskap | 20th Century Fox | ||
| Eksterne lenker | |||
| IMDb | |||
You Were Meant for Me er en amerikansk filmmusikal fra 1948, regissert av Lloyd Bacon og produsert av 20th Century Fox. I hovedrollene spiller Jeanne Crain og Dan Dailey. Filmen handler om en bandleder som gifter seg med en kvinne dagen etter deres første møte. Turnelivet viser seg å bli vanskelig for henne og børskrakket i 1929 gir ekteparet ytterligere problemer. Manus er skrevet av Valentine Davies og Elick Moll.
Handling[rediger | rediger kilde]
Peggy Mayhew (Jeanne Crain) får vinnerloddet under en konsert med bandlederen Chuck Arnold (Dan Dailey) og hans orkester i 1929. Da hun går opp på scenen for å motta premien av Chuck, blir de to umiddelbart tiltrukket av hverandre og Peggy kysser ham før hun forlater scenen. Senere på kvelden møtes de på en kinesisk restaurant, der Peggy har gått for å spise med vennene sine. Chuck ønsker gjerne at de skal tilbringe mer tid sammen, men han skal ha konsert i en annen by allerede dagen etter. Han inviterer imidlertid Peggy til å komme på konserten. Hun reiser dit, men blir stoppet fra å komme inn, ettersom kvinner er påkrevd å ha følge. Chuck får øye på henne etter konserten, mens hun sitter og venter på bussen hjem. Peggy går glipp av bussen, men Chuck lover å kjøre henne hjem igjen til foreldrene.
Neste morgen finner Peggys mor Cora (Selena Royle) og far Andrew (Percy Kilbride) de to sovende på sofaen. Peggy forklarer dem at hun har giftet seg med Chuck i løpet av natten. De første ukene synes Peggy turnélivet er som en evig fest, men etter hvert blir hun stadig mer ensom, ettersom Chuck har svært liten tid til henne. Chuck lover henne at ting skal bli bedre. Han er heller ikke bekymret over børskrakket som han leser om i avisene og tror at det blir kortvarig. Senere får bandet en avbestilling for en viktig konsert de skulle ha i New York. Peggy snakker med pianisten i bandet, Oscar Hoffman (Oscar Levant), som forteller henne at det har kommet så mange avbestillinger at de må avslutte hele turnéen.
Peggy og Chuck reiser tilbake til foreldrene hennes. Til tross for at de har dårlig råd, er ikke Chuck villig til å ta lavere betalte spillejobber. Peggy finner ut at hun er gravid, men forteller det ikke til Chuck. En dag sender Oscar et telegram til Chuck om en spillejobb i Chicago, men Chuck er ikke fornøyd med lønnen. Dette fører til en krangel mellom Peggy og Chuck, som ender med at han forlater henne. Oscar kommer innom like etterpå for å lete etter Chuck. Peggy forteller ham hva som har skjedd. Da Andrew kommer hjem fra arbeid på mursteinsfabrikken en stund etterpå, har han med seg Chuck, som har skaffet seg jobb der. Tre år senere har økonomien blitt bedre, Oscar har blitt salgsansvarlig på mursteinsfabrikken, mens Chuck har en suksessfull spillejobb i New York og er lykkelig sammen med Penny og sønnen deres.
Medvirkende[rediger | rediger kilde]
- Jeanne Crain som Peggy Mayhew
- Dan Dailey som Chuck Arnold
- Oscar Levant som Oscar Hoffman
- Barbara Lawrence som Louise Crane
- Selena Royle som fru Cora Mayhew
- Percy Kilbride som herr Andrew Mayhew
- Herbert Anderson som Eddie
Musikk[rediger | rediger kilde]
- «Concerto in F»
- «Happy Days Are Here Again»
- «Lilacs in the Rain»
- «You Were Meant for Me»
- «If I Had You»
- «Can't Sleep a Wink»
- «Crazy Rhythm»
- «I'll Get By»
- «Good Night, Sweetheart»
- «Ain't Misbehavin'»
- «Ain't She Sweet?»
Priser og nominasjoner[rediger | rediger kilde]
Valentine Davies og Elick Moll ble nominert til en Writers Guild of America Award for beste manus til en amerikansk musikal i 1949.[2]
Radioversjon[rediger | rediger kilde]
You Were Meant for Me ble bearbeidet til et hørespill og sendt på Lux Radio Theatre 28. juni 1948, der Dailey gjentok rollen sin og Donna Reed overtok Crains rolle.[3]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «YOU WERE MEANT FOR ME (A)» (engelsk). British Board of Film Classification. 2. juni 1948. Arkivert fra originalen 8. januar 2017.
- ^ «You Were Meant for Me - Awards» (engelsk). Internet Movie Database. Arkivert fra originalen 10. januar 2017.
- ^ Billips, Connie J.; Pierce, Arthur (1995). Lux Presents Hollywood: A Show-by-Show History of the Lux Radio Theatre and the Lux Video Theatre, 1934-1957 (engelsk). McFarland. s. 396. ISBN 978-0899509389.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) You Were Meant for Me på Internet Movie Database
- (no) You Were Meant for Me hos Filmfront
- (en) You Were Meant for Me på AllMovie
- (nl) You Were Meant for Me på MovieMeter
- (en) You Were Meant for Me på Turner Classic Movies
- (en) You Were Meant for Me på American Film Institute
- (en) You Were Meant for Me på Rotten Tomatoes
