Wismut
Sowjetisch-Deutsche Aktiengesellschaft (SDAG) Wismut var et gruveselskap i Øst-Tyskland som i perioden 1946 til 1990 utvikla seg til å bli verdens tredje største produsent av uranmalm. Det hadde anlegg på flere steder i det som i dag er Sachsen, Thüringen og Sachsen-Anhalt.
Historikk[rediger | rediger kilde]
I løpet av 1945 vokste bekymringene i Sovjetunionen for hvordan landet skulle utjevne USAs atomvåpenforsprang. Forskjellen skyldtes i større grad ulik tilgang på uran enn vitenskapelig og teknologisk tilbakeliggenhet. Da Sovjetunionen mangla uranressurser av betydning innafor egne grenser, begynte en å se seg om etter muligheter i de besatte områdene i Øst-Europa. Søket konsentrerte seg særlig om Erzgebirge i grensetraktene mellom Tyskland og Tsjekkoslovakia, der det allerede før krigen var blitt utvunnet uran.
I 1946 begynte den første prøvedrifta i Oberschlema og Johanngeorgenstadt, og året etter kom Lauter, Schneeberg, Annaberg og Marienberg i drift. Store områder ble gjort til militært sperreområde, og de første arbeiderne ble beordra til virksomheten gjennom den stedlige arbeidsforvaltninga. I tur og orden ble det så åpna nye gruver i Breitenbrunn, Aue, Schneckenstein, Suhl-Friedberg og Ruhschlagberg ved Suhl, Coschütz-Gittersee, Ronneburg og Königstein.
Mellom 1947 og 1954 var virksomheten organisert som et sovjetisk aksjeselskap (SAG). Fra 1953 ble Wismut omgjort til et Sowjetisch-Deutsche Aktiengesellschaft (SDAG) 50/50 eid av Sovjetunionen og DDR.
Tysklands gjenforening i 1991 førte til en øyeblikkelig stans i virksomheten, og titusener ble gjort arbeidsløse. Gjennom en statlig overenskomst mellom de to landa ble Wismut overtatt av Forbundsrepublikken, og gruveselskapet SDAG Wismut ble omdanna til saneringsselskapet Wismut GmbH. Med statlige midler ble den gjenværende arbeidsstokken satt til å rydde opp, sikre og rehabilitere områder som var blitt ødelagt gjennom gruvedrifta, og som i tillegg kunne være radioaktivt forurensa. Fram til 2010 skal det brukes rundt 6,2 mrd. € på dette arbeidet.
Som et bevis på at opprydningsarbeidene gir resultater, ble den store nasjonale hagemessa (Bundesgartenschau) for 2007 lagt til tidligere gruveområder i Gera og Ronneburg.