Wikipedia:Underprosjekter/FAD
Agenda for møte med FAD, eller et minimumsutkast til stoff vi kan ta opp til diskusjon. Husk på at vi ikke skal diskutere om et spesifikt bilde kan gjøres tilgjengelig for en artikkel, vi skal diskutere Wikipedia som helhet.
Særtrekk ved Wikipedia som nettsamfunn[rediger kilde]
Wikipedia har noen særtrekk som skiller dette nettsamfunnet fra andre sosiale «web 2.0» -type nettsamfunn. Vi er orientert mot innholdsproduksjon, og er ikke primært et sosialt nettsted. Brukerne er først og fremst skribenter som ønsker å dele kunnskap.
- Relativt få er aktive på Wikipedia som nettsamfunn, men vi har svært mange treff fra lesere. Hvordan dette fordeler seg på aktuelle aldersprofiler og andre demografiske grupperinger vet vi lite om da vårt høye krav til anonymisering av våre brukere åpner lite for slike profilerte statistikker.
- Stor diversitet i skribentmassen, og feil blir stort sett korrigert raskt og effektivt. I de aller fleste tilfellene måles levetid på feil til mindre enn et par minutter.
- En dedikert gruppe av brukere som for en stor del kun opptrer som vaktmestere og rydder og fjerner digitalt søppel.
Nasjonal kunnskapsbase[rediger kilde]
Utgavene på bokmål/riksmål, nynorsk og samisk fungerer som en nasjonal kunnskapsbase og blir dermed en premissleverandør for de andre store språkene, – det skjer en diffusjon av materiale mellom språkene og spesielt fra de mindre «nasjonale» wikiene og til de store internasjonale, og deretter fra de store internasjonale og inn i andre små språk.
- Små språk som norsk brukes til å beskrive forhold i de respektive landene hvor språket er i bruk, deretter diffunderer materiale fra de små språkene og over i de store språkene – derifra når det videre til andre «små» språk som Polsk, Estisk og Urdu [1]. Hvor stor denne diffusjonen er, og hva som driver den, kjenner vi lite til men vi vet at den er der. Som et eksempel så finnes nå artikkelen om Urnes stavkirke på 19 språk (tsjekkisk, dansk, engelsk, spansk, fransk, italiensk, gresk, ungarsk, nederlandsk, japansk, bokmål, nynorsk, polsk, portugisisk, russisk, slovensk, finsk, svensk, mandarinsk)
- Samisk er et språkprosjekt som har en relativt svak vekst, hva betyr dette for mengden materiale om samisk kultur på de store språkene – og kan dette avhjelpes? Engelsk Wikipedia er i ferd med å bli større på stoff om samer og samisk kultur enn bokmål/riksmålsutgaven, og selv om det er hyggelig at samisk kultur blir kjent på denne måten så er det ikke en udelt positiv opplevelse å måtte gi engelsk Wikipedia denne «utmerkelsen».
- Norge som en flerkulturell nasjon, Wikipedia dekker over 200 ulike språk, ved å mobilisere innvandrere (kurs i bruk av Wikipedia) kan man både enkelt informere ulike innvandrergrupper i Norge og gi informasjon til befolkningen i landene de kommer fra. Spesielt kan en tenke seg at flyktninger fra folkegrupper som mangler digitale læreverk på eget språk vil ha nytte av dette.
Wikipedia i skolen[rediger kilde]
Fra en forsiktig start er det blitt stadig mer bruk av materiale fra Wikipedia i skoleverket, men også i økende grad gode bidrag fra skoler. I flere prosjekter eksperimenteres det med forskjellige metoder for å bidra på wikier, og det er gjort noen små analyser av hva som fungerer og hva som ikke fungerer der elever bidrar direkte i prosjektene.
- Økt digitalkompetanse er et erklært mål i skoleverket, slik det også fremgår av Læring i det digitale nettsamfunnet
- Innholdsproduksjon på Wikipedia gir digitalkompetanse og virtuell identitet på en helt annen måte enn de fleste andre sosiale nettsamfunn. I noen nettsamfunn blir det fokusert på sosiale interaksjoner og småprat, på Wikipedia er formålet kunnskapsbasert innholdsproduksjon.
- Ved å trekke Wikipedia inn i skoleverket kan en gi diffusjon av artikler til og fra engelsk, tysk, fransk og andre språk en kraftig boost, en kan også øke mengden stoff om lokale områder i bokmål/riksmål, nynorsk og samisk Wikipedia – hva med Wikipedia Academies i skoleverket istedenfor advarsler mot bruk av Wikipedia. Wikipedia Academies er en form av minikurs for å introdusere personer til innholdsproduksjon på Wikipedia, ofte knyttet til oppstart av prosjekter for små språk.
- Mange av Wikipedias artikler er relevante for læringsmålene fastsatt for skolen. Selv om Wikipedias artikler ikke har som mål å være særskilt tilrettelagt for bestemte alderstrinn (slik lærebøker skal være), medfører den brukerstyrt samarbeidsskriving i Wikier til at artiklene her kan få et forståelig og godt språk egnet for læring. Automatisk eller manuell krysslenkning mellom Wikipediaartikler, kompetansemål i læreplanene og nettsider i digitale lærebøker vil kunne gjøre det enklere for elever og lærere å finne informasjon på flere måter enn kun søkemotorer.
Nøyaktig og objektiv omtale[rediger kilde]
Nøyaktig og objektiv omtale av norske turistmål, industriforetak, og norsk kultur er særdeles viktig. Svært ofte finner vi at nasjonale og internasjonale aviser og andre media baserer sine omtaler på vår presentasjon der denne er objektiv og relevant.
- Steder og områder som ikke omtales i Wikipedia er i ferd med å få status som ikke-eksisterende, dette kan bli et kjempeproblem for lokale turistmål som orienterer seg mot utenlandske turister. Det er allerede et kjent fenomen at turister innhenter informasjon på Wikipedia om sine reisemål, og dette har allerede pågått et par års tid.
- Hva er effekten av objektive presentasjoner om de sammenlignes med subjektive reklamefremstillinger? Vi tror at objektive fremstillinger er svært viktig for kulturorienterte turister, og turister som oppsøker opplevelser – spesielt de som reiser målrettet og alene. Selve kjøpet av en reise er nok på bakgrunn av en subjektiv opplevelse av reisemålet, men uten at dette blir understøttet av objektive funn av noe de opplever som et reelt positivt reisemål så vurderes reisemålet som mindre relevant sammenlignet med et annet som har en slik objektiv vurdering.
Tilgang til kildemateriale[rediger kilde]
Tilgang til enkelte typer kildemateriale er i Norge opphavsrettslig beskyttet, mens det er åpent tilgjengelig i andre land. Dette gjelder blant annet billedmateriale som er tilgjengelig i USA, mens det i liten grad er tilgjengelig fra Norske kilder.
- Statistisk sentralbyrå har lagt ut sitt materiale under en åpen lisensiering, kan dette gjøres for flere statlige aktører? I noen tilfeller er deler av materialet gjort tilgjengelig, og i noen tilfeller blir materiale gjort tilgjengelig på forespørsel. Går det an å få til noe slikt i mer ordnede former? Ofte er dette en ulempe fordi brukere tenderer til å skrive på veldig ad hoc -basis, og alt som krever planlegging er vanskelig å følge opp.
- Hva betyr tilgjengeliggjøring i Wikipedia for statlige og halvstatlige aktører som har moderat og liten trafikk på sine nettsider? Vi kjenner til sider hvor mesteparten av trafikken fra eksterne brukere kommer via oss. Kan det tenkes at vår bruk av kildemateriale er så viktig at det mer enn oppveier ulempen ved å frigi stoff?
Use case: Kunstnersite[rediger kilde]
Det er flere aktuelle use case som er aktuelle for å skisse et samarbeid, men et som utmerker seg er motivert utfra skoleprosjektet på Kunsthistorie.com, og utfra det faktum at Wikipedia er langt bedre på samtidskunst enn noe annet leksikon, og det faktum at bruk av kunst ikke er noe Wikipedias skribenter kan løse alene. Det tenkte tilfellet er en såkalt mash up mellom flere kunstner-orienterte nettsteder hvor hver aktør gjør det de kan best. En kan tenke seg flere tilsvarende innen musikk, reiseliv, historie, etc.
- Kontekst – Kulturnett.no lager i dag en katalogtjeneste som relaterer kunstnere til andre aktører innen feltet (Wikipedia er ikke Gule sider)
- Fakta – Wikipedia kan brukes for den rene faktaorienterte delen av kunstnerpresentasjoner, – og skoleprosjektet kan brukes som en prototype på hvordan nyproduksjon av artikler kan skje i skoleverket
- Meninger – Kunstnerinstitusjonene, spesielt Kunstakademiet, er i en særstilling ved sin evne til å vurdere kunstnere, ikke minst nyutdannede gjennom katalogene som utgis ved deres avgangsutstillinger (På Wikipedia kan vi ikke gjøre subjektive analyser av kunstnernes arbeider, dette vil ikke være objektive fremstillinger)
- Visualisering – Kunstnerne selv, eller deres opphavsrettsorganisasjoner, må kunne kontrollere hva som publiseres av verk og hvordan dette skjer (Commons kan ikke brukes på grunn av opphavsrettsorganisasjonenes krav til lisensiering og publiseringsform)