Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 12, 2020

Kjernekraftverk i Philippsburg i Tyskland.

Kjernekraft er bruken av kjernereaksjoner som utløser kjernefysisk bindingsenergi («atomenergi») for energiproduksjon. Den omdanner vann til damp for å drive dampturbiner for å produsere elektrisitet i et kjernekraftverk. Begrepet omfatter fisjon, radioaktivitet og fusjon. Det anvendes grunnstoffer i aktinoidserien i periodesystemet til fisjon, som produserer det aller meste av kjernekraften som anvendes til energiproduksjon.

Kontrollerte fisjonsprosesser som skjer i et kjernekraftverk er en av de ledende metoder for å produsere elektrisitet med lave utslipp av karbondioksid. De totale klimagassutslippene per enhet energi generert over hele livssyklusen er lavere enn de fleste kilder til fornybar energi. En stor del av dagens utbygging av kjernekraft skjer i Kina, der det er behov for å få kontroll over forurensning fra kullkraftverkene.

Et kjernekraftverk kan ikke eksplodere som et kjernefysiske våpen (atombombe) fordi det ikke er stor nok konsentrasjon av uran-235 i reaktoren. Kjernekraftulykker har skjedd i generasjon I- og II-reaktorer konstruert mellom 1950 og 1980 ved Tsjernobyl-ulykken (1986), Fukushima-ulykken (2011) og ved Three Mile Island (1979). Det har også vært noen atomubåtulykker. I form av tapte liv per enhet produsert energi har kjernekraft har forårsaket færre dødsfall enn andre store energikilder. Det er likevel en omfattende debatt om kjernekraft. Les mer her