Wikipedia-diskusjon:Underprosjekter/Språk/Planspråk i bruk 1500 til 2000

Kunne denne bakes inn i artikkelen Kunstig språk? Titler med spørsmål i går ikke. Om stilen i artikkelen: Spørsmål og «vi»-referanser er lærebokstil og må unngås. Wolfram 15. des 2005 kl.16:06 (UTC)

Om brukere av kunstige språk

Kjære Wolfram

Takk for kommentar. Jeg er ny wikipedist og lærer - merker meg at spørsmål i titler ikke går og at vi-referanser skal unngås.

Det var ikke mitt ønske å legge inn en uferdig artikkel, jeg satt på en maskin der jeg ikke kunne lagre og måtte plutselig slutte. Skal ikke gjenta seg, håper jeg. Unnskyld!

Nåre gjelder å legge denne inn under kunstige språk er jeg skeptisk.

Jeg har lest litteraturen om dette systematisk i mer enn 20 år, og Arnfinn Christensen og jeg laga i 1989 en prisbelønt NRK-serie, Drømmen om det fullkomne språk. Jeg tipper at jeg kan mest i Norge om dette emnet, det er kanskje en eller to som kan utfordre meg?

Kunstige språk er et stort emne, bl.a. universitetsfag i noen land, under navnet interlingvistikk.

Innafor det er Esperantologi tilmed et eget fag med en betydelig faglitteratur, i noe mindre grad gjelder det åsså Volapükologi (særlig i Tyskland.)

Det omfatter bl.a:

• Filologi - språkas ulike gramatikker, ordforråd, motsetninger mellom a priori og a posteriori, skjematiske og uregelmessige språk, språk bygd på ulike ordrøtter (der nylatinske er den største gruppa, men det fins åsså språk bygd på greske, germanske og slaviske røtter bl.a.) forenkla naturlige språk (som Basic english) osv.

• Idehistorie - språk som er laga av religiøse grunner, filosofiske språk, språk som er laga for å teste vitenskapelige teorier, språk med ulike pretensjoner som internasjonale hjelpespråk, språk brukt som estetiske hjelpemidler i fiksjonsverk osv.

• Sosiologi - ulike kunstige språks historiske oppslutning, hvem som har lært dem og hvorfor (Esperanto hadde f.eks. sterk oppslutning fra arbeiderbevegelsen i tida før II. verdenskrig, det er fortsatt en egen internasjonal organisasjon for jernbane-Esperantister, mens Esperanto i Brasil har hovedstøtte fra spiritister, den tidligere sterkt nasjonalistiske sekta Omooto i Japan propaganderer på Esperanto på grunn av en åpenbaring) osv.

Jeg mener det vil være enklere og mer leksikalsk riktig, for ikke å snakke om mest brukervennlig, å behandle disse temaene hver for seg, i forskjellige artikler, men samla under samme kategori som i dag.

Når det gjelder oppslutning:

Jeg har sett gjennom det jeg har finni om disse spørsmåla i de fleste større Wikipediaene (med unntak av Japansk ...) og de på Ido og Interlingua. Det fins en god del artikler om ulike kunstige språk, flere av dem har oppgaver om oppslutning, så og si ingen av dem har kilder eller kildekritikk.

I noen tilfeller er de, så vidt jeg kan se, grovt feilaktige. Dette gjelder fx oppgava om at Esperanto kan ha over 10 millioner brukere (et mer realistisk tall er kanskje 200 000) eller at Toki Pona er i daglig bruk av et hundretalls mennesker (norsk wikipedia).

Opplysninger om oppslutning er av åpenbar interesse for folk som forsøker å skaffe seg kunnskap om kunstige språk via Wikipedia. Det er ikke praktisk mulig for meg å gå gjennom et 20-talls wikipediaer og legge inn korrekt informasjon om oppslutning i et stort antall artikler (dessuten kan jeg ikke skrive de fleste språka, sjøl om jeg forstår hva som står.) Heller ikke kan jeg love å permanent overvåke hva som måtte bli skrivi i nye artikler om slike spørsmål i framtidas norske Wikipedia.

Derfor mener jeg det er bedre å SAMLE behandlinga av dette i EN kildekritisk artikkel som kan inneholde relativt LIKT VURDERTE opplysninger om de kjente og viktigste prosjektene, og samtidig kan lære leserne noe om åssen de bør vurdere slike tall.

Å putte dette inn i artikkelen om kunstige språk mener jeg vil overbelaste den i en spesiell retning og gjøre den mindre leksikalsk.

Jeg foreslår at jeg nå først fører denne artikkelen inn ferdig, prøver å innarbeide din kritikk, og at vi så fortsetter diskusjonen om evt. plassering av dette stoffet etterpå.

Med beste hexer - Togrim 2005-12-16

Det er ingenting galt i å legge ut uferdige artikler, det gjør vi her hele tiden. Du har sikkert rett i at det vil bli for mye å legge stoffet inn i hovedartikkelen om kunstige språk. Jeg foreslår at artikkelen heller flyttes til noe slikt som kunstige språks utbredelse. Det vil stemme bedre med praksis for artikkelnavn på Wikipedia. Wolfram 16. des 2005 kl.11:45 (UTC)

Kunne det la seg gjøre å skrive en kort introduksjon (bare noen få linjers oppsummering av artikkelen) øverst? Litt typografisk flisespikkeri: Halvfet skrift skal bare brukes for oppslagsordet (og eventuelt alternative oppslagsord) i introduksjonen og ikke i selve brødteksten. Jeg endret forekomstene lenger ned til kursiv. Wolfram 16. des 2005 kl.13:42 (UTC)

Opprydding, fletting og eventuell sletting

Jeg synes denne artikkelen er både uencyklopedisk, rotete og dårlig skrevet. Som den fremstår nå er den skrevet fra et veldig subjektivt perspektiv. Tidligere på diskusjonssiden foreslås denne flettet sammen med planspråk. Jeg foreslås at de opplysningene som er oppført her, men ikke der flyttes over til planspråk-artikkelen før denne slettes. --Einar Faanes 3. aug 2006 kl. 07:58 (UTC)

At artikkelen bør gjennomskrives er jeg enig i. At noe bør flyttes over i artiklene om andre språk åsså.

"Rotete" og "dårlig skrevet" ... du kan kanskje ha poenger her, men den har ihvertfall en klar struktur (kronologisk). Jeg ville sette pris på om du evt konkretiserte kritikken.

At den er "skrevet fra et veldig subjektivt perspektiv" derimot, syns jeg du får ta deg bryderiet med å forklare. HVA her er "veldig subjektivt"?

Jeg tror at jeg kan mest om disse spørsmåla (hvor mange som BRUKER eller HAR BRUKT ulike planspråk i virkeligheta) enn noen andre i Norge. Min framstilling av dette er etter min oppfatning ganske nøktern og tar hensyn til ulike kilder, stort sett gjør det at jeg anslår talla lavere enn det propagandaen for disse språka gjør. (Jeg er fx sjøl esperantist, men jeg slår ikke opp brukertall for Esperanto som 15 millioner el.)

Slettes? Jeg mener at sosialt BRUK er av de leksikalske opplysningene om kunstige språk som har MEST VERDI i et oppslagsverk. Hvorfor skal det ikke være en artikkel om det?

Med vennlig hilsen Tronogrim 10. okt 2006 kl. 21:11 (UTC)