White Heat
| White Heat | |||
|---|---|---|---|
 Virginia Mayo og James Cagney i filmen. | |||
| Generell informasjon | |||
| Prod.land | USA | ||
| Lengde | 114 min. | ||
| Språk | Engelsk | ||
| Bak kamera | |||
| Regi | Raoul Walsh | ||
| Produsent | Louis F. Edelman | ||
| Manusforfatter | Ivan Goff Ben Roberts | ||
| Basert på | «White Heat» av Virginia Kellogg | ||
| Musikk | Max Steiner | ||
| Sjeffotograf | Sidney Hickox | ||
| Klipp | Owen Marks | ||
| Foran kamera | |||
| Medvirkende | James Cagney Virginia Mayo Edmond O'Brien Margaret Wycherly Steve Cochran | ||
| Annen informasjon | |||
| Budsjett | 1 million dollar | ||
| Totalomsetning | 1,9 millioner dollar[1] | ||
| Distributør | Warner Bros. | ||
| Premiere |
| ||
| Eksterne lenker | |||
| IMDb | |||
White Heat er en amerikansk gangsterfilm fra 1949, regissert av Raoul Walsh. James Cagney, Virginia Mayo, Edmond O'Brien, Margaret Wycherly og Steve Cochran spiller hovedrollene. Manuset ble skrevet av Ivan Goff og Ben Roberts, og filmen er basert på en historie skrevet av Virginia Kellogg.
Kellogg ble nominert til en Oscar for historien som filmen er basert på. White Heat ble innlemmet i National Film Registry i 2003, et utvalg av filmer til bevaring i det amerikanske nasjonalbiblioteket Library of Congress.[2] Det amerikanske filminstituttet kåret rollefiguren Cody Jarrett til filmhistoriens 26. beste skurkeskikkelse.[3] Replikken «Made it, Ma! Top of the World!» er også med på filminstituttets sitatliste, og filmen ligger på fjerdeplass over de beste gangsterfilmene.
Handling[rediger | rediger kilde]
Cody Jarrett (James Cagney) er den sadistiske lederen for en beryktet gangstergjeng. Han er likevel svært avhengig av sin mor, og hun er den eneste personen Cody stoler på. Cody deltar i et brutalt togran, men blir nødt til å erkjenne skyld i en annen straffesak for å få et falskt alibi. Han blir dømt til tre år i fengsel. En av hans gangsterkolleger, Big Ed (Steve Cochran), prøver å ta over ledelsen av gangstergjengen mens Cody sitter i fengsel. Big Ed prøver seg også på Codys hustru Verna (Virginia Mayo). Cody bestemmer seg for å flykte fra fengselet for å ta saken i egne hender.
Medvirkende[rediger | rediger kilde]
- James Cagney som Arthur «Cody» Jarrett
- Virginia Mayo som Verna Jarrett
- Edmond O'Brien som Hank Fallon, alias «Vic Pardo»
- Margaret Wycherly som «Ma» Jarrett
- Steve Cochran som «Big Ed» Somers
- John Archer som Philip Evans
- Wally Cassell som «Cotton» Valletti
- Fred Clark som Daniel «The Trader» Winston
- G. Pat Collins som «Reader» Curtin
- Paul Guilfoyle som Roy Parker
- Ian MacDonald som «Bo» Creel
- Robert Osterloh som Tommy Ryley
- Ford Rainey som «Zuckie» Hommel
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Top-Grossers of 1949». Variety. 4. januar 1950. Besøkt 7. april 2018.
- ^ «Complete National Film Registry Listing». Library of Congress. Besøkt 7. april 2018.
- ^ «AFI'S 100 YEARS...100 HEROES & VILLAINS». Det amerikanske filminstituttet. Arkivert fra originalen 4. mars 2016. Besøkt 7. april 2018.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) White Heat på Internet Movie Database
- (sv) White Heat i Svensk Filmdatabas
- (en) White Heat på AllMovie
- (fr) White Heat på Allociné
- (nl) White Heat på MovieMeter
- (en) White Heat på Turner Classic Movies
- (en) White Heat på American Film Institute
- (en) White Heat på Rotten Tomatoes
