Wheel of Fortune (sang)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

«Wheel of Fortune» er en amerikansk populærmusikksang med melodi og tekst av Bennie Benjamin og George David Weiss. Den ble publisert i 1951.

Sangen ble opprinnelig spilt inn på plate for Atlantic Records i 1951 av The Cardinals. Det var ett av de første eksemplene på at et større platemerke utgav en coverversjon av en uavhengig afrikansk-amerikansk hit. Capitol Records gjenskapte The Cardinals arrangement til Kay Starrs hitversjon i 1952.

Sangen ble også anvendt som tema i TV-serien med samme navn.

Innspilte versjoner[rediger | rediger kilde]

  • The Barry Sisters (Innspilt på jiddisch. Utgitt av RCA Victor Records med katalognummer 25-5112. Den andre siden var «Channah from Havana»)[1]
  • The Bell Sisters with Henri René & his Orchestra (Innspilt i Hollywood 18. desember 1951. Utgitt av RCA Victor Records med katalognummer 20-4520. Den andre siden var «Poor Will-Poor-Will»)[2] Også utgitt i Storbritannia av EMIHis Master's Voice-etiketten med katalognummer B 210232. I Norge ble den utgitt på His Master's Voice A.L. 3216.
  • The Cardinals (Utgitt av Atlantic Records med katalognummer 958. Den andre siden var «Shouldn't I Know»)[3]
  • Frankie Carle (Utgitt av RCA Victor Records med katalognummer 20-4540. Den andre siden var «Be My Life's Companion»)[2]
  • The Four Flames (Utgitt av Specialty Records med katalognummer 423. Den andre siden var «Later»)
  • Ginny & the Gallions (Utgitt 1963 av Downey Records med katalognumkmer 112. Den andre siden var «Hava Nagila»)
  • Johnny Hartman (Utgitt av RCA Victor Records med katalognummer 20-4349. Den andre siden var «I'm Afraid»)[4]
  • Helen Humes og Gerald Wiggins (Innspilt 14. januar 1952. Utgitt av Decca Records med katalognummer 48200. Den andre siden var «All Night Long»)[5]
  • Sammy Kaye's Orchestra (Innspilt januar 1952. Utgitt av Columbia Records med katalognummer 39667. Den andre siden var «Goodbye Sweetheart»)[6]
  • Maurice King's Wolverines (Innspilt i 1952. Utgitt av Okeh Records med katalognummer 6860. Den andre siden var «Bermuda»)[7]
  • The Knightsbridge Strings (Utgitt i 1959 av Top Rank Records med katalognummer 2014. Den andre siden var «Cow Cow Boogie»)
  • Skeets McDonald (Utgitt av Capitol Records med katalognummer 1993. Den andre siden var «Love that Haunts Me»)[8]
  • Arthur Prysock (Utgitt av Decca Records med katalognummer 27967. Den andre siden var «Till All the Stars Fall in the Ocean»)[9]
  • Susan Raye (Utgitt av Capitol Records med katalognummer 1993. Den andre siden var «Love that Haunts Me So»)[10]
  • Kay Starr (Utgitt av Capitol Records med katalognumrene 1677. De andre sidene var «Angry» (1952)[8] og «I Wanna Love You» (1964))
  • Jimmy Thomason (Innspilt i februar 1952. Utgitt av King Records med katalognummer 1051. Den andre siden var «Kiamish Chocktaw Rose»)[11]
  • Dinah Washington (Innspilt i januar 1952. Utgitt av Mercury Records med katalognummer 8267. Den andre siden var «Tell Me Why»[12]
  • Bobby Wayne with Joe Reisman's Orchestra (Utgitt av Mercury Records med katalognummer 5779. Den andre siden var «If I Heard the Heart of a Clown»)[13]
  • Eddy Wilcox & Sunny Gayle (Utgitt av Derby Records med katalognummer 7857. Den andre siden var «You Showed Me the Way»)[14]
  • Billy Williams Quartet (Utgitt av MGM Recrds med katalognummer 11172. Den andre siden var «What Can I Say After I Say I'm Sorry»)[15]

Norsk versjon[rediger | rediger kilde]

Den norske tittelen er «Lykkehjulet».

Innspilling[rediger | rediger kilde]

Listeplasseringer[rediger | rediger kilde]

Artist Liste Høyeste
plassering
Uker på listen Dato for listeplassering
Kay Starr USAs flagg Billboard Best Sellers In Stores-listen[17] # 1 22 8. februar 1952
Bobby Wayne with Joe Reisman's Orchestra USAs flagg Billboard Best Sellers In Stores-listen[17] # 13 10 15. februar 1952
Eddy Wilcox & Sunny Gayle USAs flagg Billboard Best Sellers In Stores-listen[17] # 14 6 1. februar 1952

Referanser[rediger | rediger kilde]