Weber/Merton-tesen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Weber/Merton-tesen er betegnelsen på en tese formulert av den amerikanske sosiologen Robert K. Merton i 1938. I denne tesen tok han utgangspunkt i sosiologen Max Webers verker fra 1904-05.

Innhold[rediger | rediger kilde]

Hovedbudskapet i Weber/Merton-tesen er påstanden om at asketisk protestantisme (puritanisme) var meget viktig i fremveksten av den nye eksperimentelle naturvitenskapen på 1600-tallet. Weber hevdet eksempelvis at den asketiske protestantismen hadde en særlig forkjærlighet for den nye fysikken, og protestantene mente gjerne at man priste Gud ved å utforske skaperverket. Likevel må det presiseres at verken Weber eller Merton mente at puritanisme eller protestantisme skapte moderne vitenskap. Weber/Merton-tesen blir gjerne delt inn i tre underteser:

W/M 1 omhandler påstanden om at asketiske protestanter skulle ha en større tilbøyelighet til å studere naturvitenskap og å betrakte eksperimentell forskning som et kall enn medlemmer av andre trossamfunn.

W/M 2 sier kort sagt at den puritanske etikken kanaliserte engelskmenns interesser i retning av vitenskap. Dette ble empirisk undersøkt, og videre formidlet som et signal på at det kulturelle jordsmonnet i England på 1600-tallet var spesielt godt egnet for framvekst og spredning av naturvitenskapene.

W/M 3 sier at puritanismen fremmet institusjonaliseringen av naturvitenskapene ved å fremme et solid legitimeringsgrunnlag for den. Merton mente at den asketiske protestantismen tjente til å legitimere en gryende og institusjonalisert naturvitenskap.

Kritikk[rediger | rediger kilde]

W/M 1 har blitt utsatt for sterk kritikk, og det er i dag gjerne vanlig å si at det kun er W/M 2 og W/M 3 som fremdeles står igjen som plausible. Men også blant dem er det behov for presiseringer og modifiseringer, og i dag er det vanlig å se på W/M 3 som den tesen som står sterkest. W/M 1 ble kritisert for å være for udefinert og diffus. Man kan gjerne si at det ikke var kun puritanismen som motiverte folk til forskning av naturvitenskapen, men heller hele den engelske protestantismen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  • Ugelvik Larsen, S. (1999) Teori og metode i samfunnsfaga, Samlaget, Gjøvik.