Waldo (roman)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Waldo er en kortroman av den amerikanske sciencefictionforfatteren Robert A. Heinlein. Den ble første gang utgitt i 1940, og er siden kommet i flere utgaver, vanligvis sammen med andre shorts og med variable titler. Den er gitt ut i England i 1966 under tittelen A Heinlein Triad, og i ny kombinasjon med eget navn 1969.

Boken er en fremtidsskildring der all kraftforsyning går trådløst via store sendere montert på kraftstasjonene. Kraften tas direkte ut av luften til apparatet, som kan være en flysykkel som manipulerer tyngdekraften. Antennen likner mest på en sopelime og sitter bakerst.

Hovedpersonen er en ung mann, nærmest en gutt, som lider av mystenia gravis som er en svekkelsessykdom uten kjent kur. Han er svært begavet og gjør en del oppfinnelser som setter ham i stand til å finansiere sin egen romstasjon, hvor vektløsheten gjør at svakheten ikke er noe stort problem. Han bygger selv videre på romstasjonen ved hjelp av sine Waldoer, og driver fjernundervisning til brukere, som har gjennomgått kurs i selvbeherskelse på forhånd. Waldo har nemlig utviklet seg til å bli lite egnet til medmenneskelig selskap, men helt uunnværlig som problemknekker for verden under ham.

Noen få mennesker har funnet ut at spredning av så mye fri stråling gjør noe med tenkeevnen. De er flyttet under jorden, og går bare ut iført blyskjerming. Intelligenssvekkelsen er allerede så stor at ingen klarer å bekrefte eller avkrefte dette, men de tekniske problemene øker. En som fremdeles får litt respekt hos Waldo, får en batteristyrt landing nær en av huleboerne med flysykkelantennen ute av drift. Reparasjonen av antennen foregår ved håndspåleggelse, og antennen er forandret på en merkelig måte. Han er ikke alene om å få problemer og problemet blir Waldos. Han får bragt opp den forvandlede sykkelen, men blir like klok. For første gang i hans liv klarer han ikke å finne ut noe som helst, og må oppsøke jorden for å be om veiledning. Der blir han forklart at den enorme atmosfærestrålingen må ta slutt, og at løsningen ligger i «å tenke kraft». «Happy end» er at Waldo løser problemet ved å tenke seg en alternativ verden hvor han også finner kraft til å holde seg selv oppreist på jorden, og danse ballett.

Hostorien er en av de første der Heinlein bruker World as Myth som verktøy i sine fortellinger.