Waisenhuset i Trondheim
| Waisenhuset i Trondheim | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land | Norge | ||
| Kart | |||
 Waisenhuset i Trondheim 63°25′36″N 10°23′39″Ø | |||
Waisenhuset i Trondheim er en bygning som ligger Kongsgårdsgata 2 i Midtbyen i Trondheim, rett ved siden av Vestfronten på Nidarosdomen. Waisenhuset (Waisen, som på tysk betyr foreldreløs) er en av Trondheims eldste sosiale institusjoner, og allerede fra 1732 hadde foreldreløse barn både skoleplass og boplass her.
Historie[rediger | rediger kilde]
Waisenhuset i Trondheim ble opprettet som en av byens milde stiftelser allerede i 1635. Denne led for øvrig under dårlig økonomi helt til Thomas Angell testamenterte en del av sin formue til Waisenhuset i 1762. Den nåværende bygningen ble oppført i perioden 1771-1772 med Heinrich Kühnemann som arkitekt, og er en to-etasjers hovedbygning i vinkel mot sørvest med to uthus mot nord som sammen skaper et gårdsrom.
1825-1855 Døveskole[rediger | rediger kilde]
1. april i 1825 åpnet den første døveskolen i Norge dørene. Skolen hadde fått leie lokaler i Waisenhuset og ble grunnlagt som Trondhjems Døvstummeinstitutt i 1825 og holdt da til i Waisenhuset frem til de flyttet flyttet de inn i Rødbygget i Bispegata 9b i 1855, i 1991 flyttet døveskolen til Heimdal. Da skolen startet hadde den bare 7 elever. Skolen hadde plass til 30 elever, og i 1828 var alle elevplassene fylt opp. Elevene gikk på skolen i fem år. Målet med undervisningen var å lære elevene et praktisk yrke så de kunne forsørge seg selv. For å klare det måtte de lære å lese og skrive. Elevene måtte også forberedes til konfirmasjonen, som fungerte som en avsluttende eksamen. Uten konfirmasjon ble man ikke regnet som voksen, og kunne verken få arbeid eller inngå ekteskap.
Uthuset nærmest Kongsgårdsgata ble ombygget til boligformål av arkitekt Wilhelm Swensen i 1949. Hovedbygningen ble ombygget senest i 1930, men fikk beholde sitt eksteriør med preg av rokokko. Fasaden mot Prinsens gate var opprinnelig skjult av et annet uthus, men kom til syne igjen (og fikk installert vinduer) på 1950-tallet da det meste av omkringliggende uthus ble revet. Leder for denne ombyggingen var arkitekt Herman Krag.
Dagens bruk[rediger | rediger kilde]
Bygningen eies per 2017 av Nidaros domkirke og Vår Frue menighet og menighetenes administrasjon har kontorer her.
Fra 2002 ble også kirkestuene gjort tilgjengelig. Disse brukes bl.a. av menigheten til kirkekaffe, konfirmantarbeid samt møtevirksomhet. Kirkestuene leies ut.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Bratberg, Terje T. V. (2008). Trondheim byleksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 626–627. ISBN 978-82-573-1762-1.
- Trondhjems Arkitekturforening, red. Helge Solberg (2009). Arkitektur i 1000 år – Arkitekturguide for Trondheim. Trondheim: Tapir Utrykk. s. 73. ISBN 978-82-995433-1-6.
- Jostad, Sigrid (2004). Waisenhuset i Trondheim:fra internat til fosterhjem. Trondheim: [Trondheim] : S. Jostad. Hovedoppgave i historie - Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, 2004. s. 141.