Vokter av det store riksseglet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Vokter av det store riksseglet (engelsk Lord Keeper of the Great Seal) var et engelsk og senere britisk embete, med ansvar for å vokte det store riksseglet. Embetsinnehaveren var en av riksembetsmennene.

Det store riksseglet ble først tatt i bruk av Edvard bekjenneren, som satte rikskansleren til å vokte det. Fra Thomas Beckets tid ble rikskanslerembetet stadig viktigere, og embetsinnehaveren var ofte opptatt med annet. Han ble ofte sendt utenlands som ambassadør, og fordi det var vanlig å utnevne en biskop var han også opptatt med sine kirkelige plikter. Det var derfor ikke uvanlig av man gav seglet til en visekansler.

Når det oppstod midlertidige vakanser i rikskanslerembetet begynte man å utnevne en seglvokter, slik at denne svært viktige oppgaven var ivaretatt. Etterhvert utviklet det seg til et fast embete. Utnevnelsen skjedde ganske enkelt gjennom overrekkelsen av seglet, og ikke ved et letter patent slik det var tilfelle med rikskansleren. Hans status ble endelig bestemt under Elizabeth I, da Nicholas Bacon satt i embetet. Det ble da lovfestet (5 Eliz. c. 18) at han skulle ha samme rang, jurisdiksjon, lovmessig status, skikker og priviligier som rikskansleren. Det ble vanlig at vokteren fikk tittelen rikskansler, og beholdt seglet i det embetet.

Den siste som ble utnevnt til embetet var Robert Henley, da Georg III tiltrådte i 1760.

Se også[rediger | rediger kilde]