Vendetermometer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Vendetermometer

Vendetermometer er et oseanografisk og limnologisk termometer for å foreta temperaturmålinger i dypet. I motsetning til vanlige analoge termometre, kan en lese av en temperaturmåling i ettertid. Termometret blir snudd opp ned (vendt) på den dybden en ønsker å måle temperaturen i, og temperaturen kan vises helt til termometret blir snudd tilbake. Instrumentet har vært viktig for forståelsen av havstrømmer og dynamikken i innsjøer, men er i dag erstattet av elektroniske instrumenter.

Prinsippet ble første gang beskrevet i 1878.[1] Metoden var i aktivt bruk fram til 1990-tallet.[2]

Termometeret er basert på kvikksølv. Når termometeret snur rundt blir kvikksølvstrengen slitt av på et bestemt punkt, og den avslitte kvikksølvstrengen faller ned i den andre enden av termometeret. Lengden av den avslitte kvikksølvstrengens er et mål for temperaturen der termometeret ble snudd.[3]

Ofte var vendetermometret festet til en Nansenflaske, så en kunne måle temperaturen i vannet på samme sted som der vannprøven ble tatt.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «A new deep-sea thermometer». Nature. 25. juli 1878. 
  2. ^ «Målemetoder». Havforskningsinstituttet. Besøkt 3. juni 2016. 
  3. ^ «Samling av gamle instrumenter» (PDF). Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen. 2005. s. 7. ISBN 82-8116-003-9. Arkivert fra originalen (PDF) 1. juli 2016. Besøkt 3. juni 2016. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]