Usoi-demningen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Usoi-demningen
Satellittfoto av Usoi-demningen, og viser den vestlige delen av Sarez-sjøen og den mindre Shadau-sjøen inn mot midten av bildet

Usoi-demningen er verdens høyeste naturlige demning. Den ligger i provinsen Gorno-Badakshan i Tadsjikistan. Navnet Usoi kommer fra landsbyen som ble begravd da demningen ble dannet. Demningen er 567 m høy og ble dannet i 1911 da et skred forårsaket av et jordskjelv blokkerte Murghab-elven og dannet Sarez-sjøen.

Historie[rediger | rediger kilde]

Natten til 18. februar februar 1911 intraff et jordskjelv i Rushon-distriktet i provinsen Gorno-Badakshan. Skjelvet målte 7,4 på Richters skala. Jordskjelvet utløste et jordskred som medførte at landsbyen Usoi ble begravd og 90 personer døde. Skredet på omtrent 2 millioner km³ fylte også igjen dalen hvor elven Murghab renner.[1]

Demningen i tall[rediger | rediger kilde]

Demningen er ca 3 km lang og 567 m høy, og medførte at innsjøen Sarez ble dannet. De første årene steg vannstanden med ca 75m pr år. I dag er innsjøen ca 60 km lang, har en dybde på over 500 m og et volum på ca. 17 km3. Vannstanden stiger nå med ca 20 cm pr år og det er omtrent 50 m fra vannet opp til demningens laveste punkt. Demningen er ikke helt tett, det lekker 50-60 m3 vann pr sekund gjennom dammen. Nedenfor demningen renner elven Murghab sammen med Ghudara-elven, og elven kalles derfra for Bartang som til slutt renner ut i Pjandzj og Amu-Darja.

Fare for flom[rediger | rediger kilde]

Mange jordskred-demninger har i tidens løp brutt sammen og medført store og til dels katastrofale flommer. Derfor er man også bekymret for hva som kan skje med Usoi-demningen. En eventuell hendelse kan medføre store ødeleggelser nedenfor demningen ikke bare i Tadsjikistan, men også i Afghanistan, Usbekistan og Turkmenistan. I verste fall vil byer og infrastruktur langs Amu-Darja fra demningen til Aralsjøen bli berørt over en strekning på 2000 km med en befolkning på over 5 millioner. Derfor ønsker man å utvikle et varslingssystem og forbedre nødvendig infrastruktur for å være bedre forberedt for en eventuell katastrofe.

Geotekniske studier har vist at det er ikke sannsynlig at demningen vil gi etter direkte for jordskjelv eller gjennomtrengning av vann. Det mest sannsynlige scenario for en flom er at jordskred forårsaker bølger som bryter over demningen. Et jordskjelv vil være en typisk utløser av et slikt jordskred. Mange faktorer spiller inn når det gjelder hvordan et skred vil påvirke demningen, blant annet størrelsen på jordskredet, skredet avstand fra demningen og høyden fra vannspeilet opp til toppen av demningen. Bølger som bryter over demningen vil medføre flom i elveløpet nedenfor demningen, og hvis erosjonskreftene er kraftige nok kan også demningen briste og dermed resultere i en sekundær flom som involverer en stor del eller sågår alt vannet i Sarez-sjøen.[2][3]

Referanser[rediger | rediger kilde]