Ungarsk vizsla

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Ungarsk vizsla
Vizsla
Ungarsk vizsla
Hundetype Stående fuglehund
Opprinnelse Ungarn
Egenskaper Jakthund
Forventet livsløp 10-12
Størrelse Mellomstor/stor (22-32 kg)
Passer for Erfarne
Anerkjennelser
FCI Gruppe 7, seksjon 1
Andre hunderaser
Alfabetisk raseliste
Gruppevis raseliste

Ungarsk vizsla er en stående fuglehundrase med opprinnelse i Ungarn, der den regnes som nasjonalhund. Den har røtter tilbake til den tyrkiske invasjon i landet på 1500-tallet og 1600-tallet og finnes i 2 varianter.

I Norge finnes rasen i begrenset antall.

Opprinnelse og alder[rediger | rediger kilde]

Navnet «vizsla» har den etter et ungarsk verb som betyr «å søke», i betydningen av det å lete etter noe. Akkurat når rasen oppsto vet man ikke sikkert, men noen mener at det skjedde på 1500-tallet og at den er en etterkommer av de gamle madjarenes jakthunder (sloughi) og hunder som kom dit under de tyrkiske invasjonene på denne tiden. Også weimaraner og transsylvansk pointere sies å ha hatt betydning for rasens utvikling. Hunden, slik vi kjenner den i dag, så man først på begynnelsen av 1700-tallet.

I begynnelsen av 1900-tallet ble rasen nærmest utryddet. Etter første verdenskrig klarte man bare såvidt å skrape sammen nok hunder til å starte arbeidet med å bygge opp igjen rasen. På 1930-tallet ble også en strihåret variant avlet fram. Den var et resultat av den tradisjonelle korthårede typen og innblanding av strihåret vorstehhund.

Rasen fikk sin første standard i 1936 av FCI. Til Norge kom den ført på 1970-tallet, men den har aldri rukket å bli noen populær rase her.

Utseende, anatomi og fysikk[rediger | rediger kilde]

Vizsla er rektangulær, muskuløs og kraftfull hund med middels lang hals og tydelig anlagte skuldre. Hodet er fint utmeiselt og bæres stolt. V-formede middels lange hengende ører. Dyp og bred brystkasse, rett kort rygglinje og rett lendeparti med svakt rundet kryss. Kraftig benstamme med lange muskuløse bein. Halen er forholdsvis lavt ansatt og halvlang.

Hannhunder er normalt ca. 58-64 cm i skulderhøyde, tispene ca. 54-60 cm. Vekten ligger på ca. 25-32 kg hos hannene og 22-30 kg hos tispene.

Pelsen er rødgul ogmørk gylden i forskjellige nyanser. Ørene kan være noe mørkere, ellers jevn i fargen. En liten hvit bryst-/strupeflekk er tillatt (maks 5 cm), samt hvite tegninger på tærne.

Korhåret vizsla har en pelstype som føles grov og hard, men mer myk og silkeaktig behåring på hodet og ørene. Den har ikke underull.

Strihåret vizsla har en tett tilliggende, grov, tett og glansløs pelstype. Dekkpelsen er ca. 2-3 cm og har tett vannavstøtende underull. Noe kortere og mykere pels på nedre del av beina, under brystet og buken. Tydelige øyenbryn.

Bruksområde[rediger | rediger kilde]

Vizslaen var tradisjonelt adelens jakthund i det gamle Ungarn, og den ble ofte brukt på fuglejakt med nett og jaktfalk. Men også på fuglejakt til lands og vanns, småviltjakt, jakt på hjortedyr og til sporing generelt. Også til villsvinjakt bruke man vizsla, gjerne i flokk.

I Norge brukes den brukt til både jakt og andre bruksorienterte oppgaver, i tillegg til å være en interessant familie- og utstillingshund. Det har ypperlig lukt og egner seg svært godt til søk og sporing, men den har ikke et bredt søk. Den holder seg alltid i nærheten, apporterer villig og er en god svømmer.

Lynne og væremåte[rediger | rediger kilde]

Rasen passer best for folk med erfaring. Den er sosial, lydhør og litt sta, men noe følsom for røff behandling. Vaktinstinktet er ikke særlig fremtredende. Den trenger mosjon, oppgaver og utfordringer for å trives. Den trenger en tydelig, men forståelsesfull og tålmodig leder.

Annet[rediger | rediger kilde]

Rasen trenger regelmessig mosjon og børsting, samt kontroll av ørene. Den korhårede varianten har har en hurtigere galopp enn den strihårede, som er mer tilpasset jakt på småvilt i ulendt terreng.

Lenker[rediger | rediger kilde]