Bistand

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Uhjelp)
Gå til: navigasjon, søk
Kartskisse som viser offisiell bistand i 2005

Bistand, eller utviklingssamarbeid, beskriver overføringer fra et land til et annet, offentlige eller private. Det kan være i form av finansiell støtte, materiell støtte, eller overføring av personell og kunnskap. Mottakeren er ofte i et utviklingsland. Tidligere ble dette kalt utviklingshjelp, eller u-hjelp. Bistand kan komme i form av nødhjelp i en humanitær krise, eller med formål om å skape langsiktig økonomisk og sosial utvikling. Historisk har bekjempelse av fattigdom vært det viktigste målet med bistanden.[1]

Normalt brukes begrepet bistand om overføringer fra stat til stat, men begrepet dekker også privat bistand. Igjennom de siste 20 år har den offisielle bistanden (den som gis av regjeringer) ligget mellom 50 og 60 milliarder dollar. USA er verdens største bidragsyter i absolutte tall (15,7 milliarder dollar i 2003), men den minste blant de utviklede landene i forhold til brutto nasjonalprodukt (0,14 % i 2003). FN har satt 0,7 % av brutto nasjonalprodukt som mål for størrelsen av utviklingshjelp. I øyeblikket lever kun fem land opp til dette målet, deriblant både Sverige (1,02 %), Danmark (0,87 %) og Norge (1,07 %). Globalt sett er Norge det landet som gir størst andel av bruttoinntekt til utviklingshjelp, med sine 5,7 milliarder dollar i 2013 (en økning på 17 % fra 2012).

OECDs utviklingskomite, DAC, anerkjenner at penger som brukes på flyktningetiltak i et giverland kan regnes som en del av giverlandets totale bistand. I Norge faller denne utgiftsposten under statsbudsjettets kapittel 167, som er en del av Utenriksdepartementets budsjett. I regjeringens proposisjon 1 S 2015(Delen av regjeringens foreslåtte statsbudsjett som omhandler utenriksdepartementet), var beløpet satt til 1615 698.[2] En del av den norske utviklingshjelpen forvaltes av Norad, Direktoratet for utviklingssamarbeid.

Med den rødgrønne regjeringen har miljørettet bistand fått større fokus. I 2006 utga regjeringen en Handlingsplan for miljørettet bistand. I 2008 kom stortingsmelding nr. 13, Klima, konflikt, kapital. I 2011 kom regjeringen med meldingen om sammenhengene mellom miljø og utvikling, stortingsmelding nr. 14, Mot en grønnere utvikling. Med sistnevnte ble for første gang verdsetting av økosystemtjenester en sentral del av norsk bistandspolitikk.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Terje Tvedt. Utviklingshjelp, utenrikspolitikk og makt. Den norske modellen. ISBN 82-05-32372-0
  • Jarle Simensen 1952-1975: Norge møter den tredje verden Norsk utviklingshjelps historie bd 1 ISBN 9788276748222
  • Arild Engelsen Ruud, Kirsten Alsaker Kjerland, 1975-1989: Vekst, velvilje og utfordringer Norsk utviklingshjelps historie bd 2 2003 ISBN 978-82-7674-823-9
  • Frode Liland, Kirsten Alsaker Kjerland 1989-2002: På bred front Norsk utviklingshjelps historie bd 3 ISBN 978-82-7674-824-6

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]