Bistand

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Uhjelp)
Gå til: navigasjon, søk
Kartskisse som viser offisiell bistand i 2005

Bistand, eller utviklingssamarbeid, beskriver overføringer fra ett eller flere land, offentlige, private eller overnasjonale organisasjoner enkeltland eller grupper av mottagerland. Det kan skje i form av finansiell støtte, materiell støtte, eller overføring av personell og kunnskap. Mottakeren er ofte et utviklingsland. Tidligere ble dette kalt utviklingshjelp, eller u-hjelp. Bistand kan komme i form av nødhjelp i en humanitær krise, eller med formål å skape langsiktig økonomisk og sosial utvikling. Historisk har bekjempelse av fattigdom vært det viktigste målet med bistanden.[1]

Normalt brukes begrepet bistand om overføringer fra stat til stat, men begrepet dekker også privat bistand. Gjennom de siste 20 år[når?] har den offisielle bistanden (den som gis av regjeringer) ligget mellom 50 og 60 milliarder dollar. USA er verdens største bidragsyter i absolutte tall (15,7 milliarder dollar i 2003), men den minste blant de utviklede landene i forhold til brutto nasjonalprodukt (0,14 % i 2003). FN har satt 0,7 % av brutto nasjonalprodukt som mål for størrelsen av utviklingshjelp. I øyeblikket lever kun fem land opp til dette målet, deriblant både Sverige (1,02 %), Danmark (0,87 %) og Norge (1,07 %). Globalt sett er Norge det landet som gir størst andel av bruttoinntekt til utviklingshjelp, med sine 5,7 milliarder dollar i 2013 (en økning på 17 % fra 2012).

Ofte skilles det mellom bilateral og multilateral bistand. Bilateral bistand er den bistanden som overføres fra et giverland til et mottakerland direkte. Multilateral bistand gis av flere til én mottaker som så er ansvarlig for å overføre bistanden til en eller flere mottakere. Midler som gis til FN, er et typisk eksempel på multilateral bistand, der stater gir midler til verdensorganisasjonen, og som FN så bruker på bistandsarbeid. Slik multilateral bistand kan enten være bundet, dvs. gitt til et spesifikt fomål, eller ubundet, dvs. at den organisasjonen som videreformidler bistanden står fritt til å disponere midlene etter eget ønske.

OECDs utviklingskomité, DAC, definerer hva som kan anerkjennes som bistand, og hva som ikke kan telles med. Blant hva som anerkjennes som bistand, er flyktningetiltak, herunder også flyktningetiltak i giverlandet de første tolv månedene en flyktning fra et mottakerland er i giverlandet samt midler som brukes til å returnere flyktninger.[2] er I Norge faller denne utgiftsposten under statsbudsjettets kapittel 167, som er en del av Utenriksdepartementets budsjett. I regjeringens proposisjon 1 S 2015 (Delen av regjeringens foreslåtte statsbudsjett som omhandler utenriksdepartementet), var beløpet satt til 1615 698.[3] En del av den norske utviklingshjelpen forvaltes av Norad, Direktoratet for utviklingssamarbeid.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Store norske leksikon
  2. ^ «Is it ODA?». DAC. november 2008. Besøkt 13. februar 2015. 
  3. ^ Prop 1 S 2014-2015

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Terje Tvedt. Utviklingshjelp, utenrikspolitikk og makt. Den norske modellen. ISBN 82-05-32372-0
  • Jarle Simensen 1952-1975: Norge møter den tredje verden Norsk utviklingshjelps historie bd 1 ISBN 9788276748222
  • Arild Engelsen Ruud, Kirsten Alsaker Kjerland, 1975-1989: Vekst, velvilje og utfordringer Norsk utviklingshjelps historie bd 2 2003 ISBN 978-82-7674-823-9
  • Frode Liland, Kirsten Alsaker Kjerland 1989-2002: På bred front Norsk utviklingshjelps historie bd 3 ISBN 978-82-7674-824-6

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]