Turret-skip

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
SS «Turret Chief» i hevet stilling, det uvanlige skroget med et noe spesielt utformet hoveddekk på skroget.

Turret-skipet er en skipstype med en uvanlig skipskonstruksjon, designet og lansert på 1890-tallet av sjefskonstruktør Arthur Haver ved «Pallion» skipsverftet i Sunderland i England. Det første skipet som var sjøsatt med en rektangulært trunk på halvparten av skipskrogets bredde langskips fra bakken forut til hekken akterover, var naturlig nok døpt «Turret», dermed gav sitt navn til den nye skipstypen for bulklast.

Turret-skipet[rediger | rediger kilde]

Et turret-dekket fraktskip har et konvensjonelt skrog med en spesiell utformning med innesvingede sider mot et løftet og rektangulært struktur. Der hadde alle luker, nedganger og ventiler blitt konsentrert. Hoveddekket på et konvensjonelt lasteskip hadde blitt avløst av det smale og uavbrutte «harbour deck» ovenpå strukturen. Lasterommet i skroget ble utvidet inn i strukturen også kalt «trunk» med et tårnlignende utseende. Denne nye skipskonstruksjonen var et av flere forsøker på å utvikle rimeligere skip som kunne ha større last for mindre utgifter, dessuten skulle man ha bedre tverrskips og langskips styrke for å ha lavere netto-tonnasje.

Turret-skipet var fremst benyttet som malmtransport over lengre avstander, og man hadde ønsket å betale mindre havneavgifter basert på beregning av netto-tonnasje. Turret-skipet kunne ha større last med seg på en konstruksjon med et høyt og smalt dekk og allikevel ha lite bruttotonn i sammenligning med like store handelskip. På Suez-kanalen ble utgiftene for å passere gjennom kanalen til den fjerne Østen, beregnet på størrelsen av arealet på dekket.

Utviklingen av denne skipstypen ble inspirerte av det amerikanske besøket i Liverpool i 1891 med det meget oppsiktsvekkende «whaleback»-skipet SS «Charles W. Wetmore» som var bygget for bruk på de store amerikanske innsjøene med et skrog som minnet om en hvalrygg med avrundede former. Dette konseptet var ikke en stor suksess, og sjefskonstruktøren Arthur Havers for William Doxford and Sons Ltd. i England hadde kombinerte konseptet fra USA med et mer konvensjonelt skrog.

Dette skulle vise seg å være en større suksess som et spesialfartøy for ensartede bulklast som malm, kull og annet, tilsammen var 182 turret-skip bygget og sjøsatt fra 1892 til 1910-tallet. Designen var likevel ikke uten ulemper, lasterommene hadde blitt utvidet i høyden slik at tyngdepunktet ble høyere enn normalt, og det ble nødvendig med ballast nederst i skroget. Større ustabilitet hadde oppstått, dette førte til flere ulykker. En granskningskommisjon hadde konkluderte med at det måtte innføres strenge prosedyrer for vektfordeling. Utformningen også hadde vist seg å være upraktisk med mindre luker og mindre rom for overbygningene ovenpå trunken. For besetningene på disse skipene ble deres oppholdelsesrommene trangere og mindre rommelige enn normalt.

I 1911 ble reglene for beregning av skip basert på netto tonnasje forvandret, det ble ikke lenge lønnsomt å ha turret-dekkede fartøyer. Skipsbyggingen skiftet over til konvensjonelle lastefartøyer. De fleste som var til overs, ble solgt til kanadiske rederier for transport av bulklast på de store sjøene og St. Lawrence-elva. Det siste turret-skipet, «Turret Cape», ble ikke tatt ut og opphugd før i 1959.

Norske turret-skipene[rediger | rediger kilde]

Flere norske rederier hadde skaffet seg opptil 11 turret-skiper, de fleste innkjøpt fra andre rederier. Blant dem var også «Orangemoor», omdøpt til «Bogen» og senere til «Brask», som ble senket under den andre verdenskrig av tyskerne i 1941.

  • «Drammenseren» på 3188 brt, innkjøpt i 1916, solgt til Tyskland i 1923
  • «Stiklestad» på 1777 brt, innkjøpt 1898, forlist i 1908
  • «Norman Isles» på 3546 brt, nybygg 1896
  • «Titania» på 3680 brt, nybygg 1897, solgt til Filippinene i 1916
  • «Guernsey» på 4375 brt, nybygg 1898, solgt til Tyskland i 1922
  • «Reidar» på 3574 brt, nybygg 1903, senket i 1918
  • «Dampfem» på 4136 brt, innkjøpt 1923, solgt til Tyskland i 1926
  • «Henrik Lund» på 4107 brt, innkjøpt 1916, senket i 1918
  • «Jølund» på 3913 brt, innkjøpt 1926, solgt til Tyskland i 1927
  • «Normanna» på 3932 brt, innkjøpt 1924, brannskadet i 1925
  • «Bogen», senere «Brask» på 4134 brt, innkjøpt 1911, senket i 1941.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]