Tulla

«Tulla» er en gammel skillingsvise fra ca. 1870. At det går så galt som det gjør i denne visa, var vel heller mer sjelden. Denne visa var nok også laget for å bruke som våpen mot alkohol. Visa er innspilt på Frem fra Glemselen kap. 4 med Rita Engebretsen.

Kilder

• Bakgrunnstoff på platen Frem fra Glemselen kap. 4, signert Per Johan Skjærstad, Talent 1976

Teksten

1. Lytter nu alle til jeg dere fortelle vil hva rusdrikken plaget oss har alt fra mine ung dar
2. Min fader en dranker var sine penger til kroen han bar, og vi hadde intet brød, i hjemmet var sult og nød.
3. En dag skulle moder gå for mat til oss å få, vi hjemme alene var på kroen der satt vår far
4. Lille Tulla lå og sov men snart hun våknet opp, hun gråtende ba meg om mat for sulten hun også var.
5. I skapet der intet var kun en brødskorpe tørr og hard, jeg ga den til Tulla hen men hun gråt blott på nytt igjen.
6. Og utenfor hørtes trinn og min fader kom drukken inn, hva gråter så Tulla for, og stemmen var sint og hård.
7. Hun skal nok få tie still ja selv om hun ikke vil, et stykke derfra var en dam og dit hen han styrte sin gang.
8. Til dammen han kommet er og Tulla han ennå bær, i dammen han holdt henne ned, til slutt gråt hun ikke mer.