True Grit – et ekte mannfolk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
True Grit – et ekte mannfolk
orig. True Grit
Nasjonalitet USA USA
Språk Engelsk
Sjanger Westernfilm
Regissør Joel og Ethan Coen
Produsent Joel Coen
Ethan Coen
Scott Rudin
Steven Spielberg
Manus Joel Coen
Ethan Coen
Charles Portis (roman)
Medvirkende Jeff Bridges
Matt Damon
Josh Brolin
Hailee Steinfeld
Barry Pepper
Musikk Carter Burwell
Sjeffotograf Roger Deakins
Klipp Roderick Jaynes
Filmselskap Paramount Pictures
Utgitt 2010
Lengde 110 min

True Grit – et ekte mannfolk (originaltittel: True Grit) er en amerikansk westernfilm fra 2010, regissert av Joel og Ethan Coen. Filmen er basert på romanen av samme navn skrevet av Charles Portis, som tidligere er filmatisert som Jente med mannsmot med John Wayne i hovedrollen. Hovedrollene spilles av Hailee Steinfeld (som Mattie Ross) og Jeff Bridges (som U.S. Marshall Reuben J. «Rooster» Cogburn). Andre skuespillere inkluderer Matt Damon, Josh Brolin og Barry Pepper.

Handling[rediger | rediger kilde]

Filmen følger den 14-årige Mattie Ross (Hailee Steinfeld) som hyrer den erfarne U.S. Marshalen «Rooster» Cogburn (Jeff Bridges), for å spore opp Tom Chaney (Josh Brolin), som har drept faren hennes. Hun hyrer Cogburn siden han blir beskrevet som mest nådesløs, og hun krever også å få være med på jakten. En Texas Ranger med navn Le Boeuf (Matt Damon) vil hjelpe Mattie, siden han selv er på jakt etter Chaney etter at han har drept en senator. Men Mattie takker nei, siden det betyr at Chaney blir dømt for senatormordet, og ikke mordet på hennes far.

Cogburn drar til tross for avtalen om at Mattie skal være med på jakten, avgårde uten henne. Mattie drar etter han, og tar han igjen og oppdager at han har slått seg sammen med Le Boeuf. Hun truer med å anmelde Cogburn for avtalebrudd hvis hun ikke får være med, og Cogburn gir til slutt etter. Men etter en krangel med Le Boeuf, bestemmer han seg for å jakte alene, og Cogburn og Mattie er dermed alene.

Sammen finner de en hytte, der to hestetyver oppholder seg. Etter en skuddveksling der en av de dør, forteller den andre at de venter på «Lucky» Ned Pepper og hans gjeng som skal komme samme kveld. Cogburn antar at Cheney har slått seg sammen med Pepper, og de legger seg i bakhold. Men rett før gjengen kommer, dukker Le Boeuf opp, og blir dermed overmannet av gjengen. Cogburn angriper og dreper to av gjengen, men skader samtidig Le Boeuf. Etter kampen krangler Cogburn og Le Boeuf igjen, og han drar nok en gang i en annen retning.

Når Mattie skal finner vann i en elv neste morgen, snubler hun nærmest over Cheney som vanner hestene til gjengen. Hun skyter han, men revolveren svikter når hun skal avfyre et dødelig skudd. Hun blir dermed tatt til fange av Pepper og gjengen, og brukt som gissel for at Cogburn skal forsvinne. Han drar, og Mattie blir overlatt til Cheney mens han venter på at Pepper skal sende en hest etter han har funnet et nytt skjulested.

Mens Cheney og Mattie er alene, kommer plutselig Le Boeuf og slår ned Cheney. Han har hørt skuddene tidligere, og samarbeider nå med Cogburn igjen. De to ser på Cogburn som angriper Pepper og hans gjenværende menn. Han dreper gjengen og skader Pepper, men får hesten sin skutt. Pepper gjør seg klar til å skyte Cogburn, men blir skutt og drept av Le Boeuf før han får trukket av. I mellomtiden kommer Cheney til seg selv, og angriper Le Boeuf. Mattie griper et gevær og skyter og dreper Cheney, men blir slengt ned i en fjellsprekk fylt med slanger av rekylen. Hun blir bitt i armen, før Cogburn rekker å redde henne. De forlater den skadde Le Boeuf for å få Mattie til en doktor, og rekker frem akkurat i tide.

25 år senere får den voksne Mattie en innbydelse fra Cogburn til å se et will west-show han opptrer i. Men når hun kommer, får hun beskjed om at Cogburn døde tre dager tidligere. Hun arrangerer det slik at han blir begravet på hennes families gravsted. Filmen slutter med Mattie som står ved Cogburns grav.

Rolleliste[rediger | rediger kilde]

Priser og nominasjoner[rediger | rediger kilde]

Den 83. Oscar-utdelingen[rediger | rediger kilde]

Filmen ble nominert til 10 Oscar, inkludert beste film, beste regi, beste filmatisering, beste mannlige hovedrolle (Bridges), beste kvinnelige birolle (Steinfeld) og beste kinematografi. Når Coen-brødrene fikk høre antallet nominasjoner, sa de: «Ti høres ut som fryktelig mange. Vi vil ikke ta noen andres pris». Filmen vant ingen av prisene den ble nominert til.

Den 64. BAFTA-utdelingen[rediger | rediger kilde]

Filmen ble nominert til 8 BAFTA-priser, inkludert beste skuespiller (Bridges), beste skuespillerinne (Steinfeld) og beste tilrettelagte manus. Roger Deakins vant for beste kinematografi.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]