Triglyf

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Frise fra Parthenon med metoper mellom triglyfene.

Triglyf er en del av den doriske frisen i gresk arkitektur. Triglyfen består av en utstikkende firkantet blokk med tre loddrette rifler, og med metopen veksler de og danner tilsammen frisen på entablementet over søylene.

Man mener triglyfen er en representasjon i stein av bjelkeender fra de gamle tømrede tempelene, som beskrevet av Vitruvius og andre klassiske- og renessanseforfattere. Gresk arkitektur (og senere romersk arkitektur) beholdt dette trekket, sammen med andre karakteristiske trekk fra eldre trearkitektur, som en æresbevisning til arkitekturens opprinnelse og dens rolle i menneskets historie. Den mest berømte doriske frisen med triglyfer og metoper finnes i Parthenontempelet i Athen, der motivet på metopene viser kampen mellom kentaurer og lapither.

renessansens bygninger og interiør er friseutsmykning også ofte brukt.

Se også[rediger | rediger kilde]