Transkeis president

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Transkeis president
VirkeområdeTranskeis statsoverhode
Øverstkommanderende for Transkeis forsvarsstyrker
Utpekes avMedlemmene av Transkeis nasjonalforsamling
TerminlengdeSju år
Første
embetsholder
Botha Sigcau
NestlederNasjonalforsamlingens president

Transkeis president var statsoverhode for Transkei, én av Sør-Afrikas bantustaner og en nominelt uavhengig stat som bare ble anerkjent av Sør-Afrika.

Ifølge andre kapittel av Republic of Transkei Constitution Act fra 1976 skulle der være en president, som skulle være statsoverhode og gjennom sin person være et samlende symbol for alle innbyggerne i Transkei.

Valg[rediger | rediger kilde]

Presidenten ble valgt av Nasjonalforsamlingen for en periode på sju år.

Avsettelse[rediger | rediger kilde]

Nasjonalforsamlingen kunne vedta en resolusjon som erklærte at personen som innehadde presidentembetet skulle avsettes fra sin stilling. Nasjonalforsamlingen kunne ikke vedta en slik resolusjon hvis ikke Nasjonalforsamlingens president tidligere hadde blitt forelagt en petisjon signert av minst 25 av Nasjonalforsamlingens medlemmer, der det ble bedt om at innehaveren av presidentembetet skulle avsettes på grunn av embetsbrudd eller var ute av stand til effektivt å utføre sine embetsplikter og det videre ble bedt om at Nasjonalforsamlingen skulle nedsette en komité som skulle utrede temaet for petisjonen.

Myndighet som statsoverhode[rediger | rediger kilde]

Presidenten hadde myndighet til å fastsette når Parlamentet [a] skulle holde sine sesjoner og terminere dem samt å oppløse Nasjonalforsamlingen.

Han hadde også myndighet til å utnevne og akkreditere, motta og godkjenne plenipotentiærer, diplomatiske representanter og andre diplomatiske tjenestemenn samt konsuler og konsulære tjenestemenn.

Videre hadde presidenten myndighet til å inngå og ratifisere internasjonale konvensjoner, traktater og avtaler.

Han hadde dessuten myndighet til å dele ut hedersbevisninger, å benåde eller utsette straffen til lovbrytere enten vilkårlig eller uvilkårlig samt å oppheve bøter, straff og inndragninger.

Presidenten hadde myndighet til å erklære krig, slutte fred samt å proklamere og terminere unntakstilstander. Han var øverstkommanderende for Transkeis forsvarsstyrker.

Myndighet som øverstkommanderende[rediger | rediger kilde]

Presidenten var øverstkommanderende for Transkeis forsvarsstyrker. Han kunne mobilisere og utkommandere forsvarsstyrkene – eller en del av disse – til operative formål eller for å opprettholde lov og orden, bevare fred, beskytte liv, helse eller eiendom samt å besørge og opprettholde de nødvendige tjenestene. Han kunne dessuten bevilge offisersfullmakter.

Stedfortreder[rediger | rediger kilde]

Hvis embetet som president skulle bli ledig eller innehaveren av dette embetet av en eller annen grunn skulle bli ute av stand til å utføre sine plikter, skulle Nasjonalforsamlingens president fungere som statens president. Hvis Nasjonalforsamlingen ikke hadde en president eller han var ute av stand til å fungere, skulle en person utnevnt av regjeringen (The Executive Council) fungere som statens president.

Presidenter[rediger | rediger kilde]

      National Independence Party of Transkei (NIPT)       Uavhengig

Nr. Navn Embetstid Parti Merknad
Prezidanti
(President)
1 Botha Sigcau
(1913–1978)
26. oktober 1976–1. desember 1978
(døde)
NIPT
Zwelibanzi Maneli Mabandla
(?–?)
1. desember 1978–20. februar 1979 NIPT Fungerende president
2 Kaiser Daliwonga Matanzima
(1915–2003)
20. februar 1979–20. februar 1986 NIPT
3 Tutor Nyangelizwe Vulindlela Ndamase
(1921–1997)
20. februar 1986–26. april 1994 NIPT
(til 1987)
Uavhengig
(fra 1987)

Fotnoter[rediger | rediger kilde]

Type nummerering
  1. ^ Parlamentet var presidenten pluss Nasjonalforsamlingen.

Kilder[rediger | rediger kilde]