Transitivitet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Transitivitet er en grammatisk kategori innenfor verbmorfologien.

[rediger] Eksempler på transitivitet

• Magnus slår Siv Jensen. («Siv Jensen» er det direkte objektet til «slår»)
• Han gir henne en tjatring . («tjatring» er det direkte objektet til «gi», og «henne» er det indirekte objektet.)

I første eksempel finner vi et monotransitivt verb – «slår» – som tar kun ett objekt, mens «gir» i eksempel nummer to er et ditransitivt verb, det tar to objekter. Tritransitive verb, som tar tre objekter, forekommer nokså sjelden.

[rediger] Intransitive verb

Verb som ikke tar objekt i det hele tatt kalles intransitive, et eksempel er «å løpe».

[rediger] Ambitransitive verb

Nok en kategori er såkalt ambitransitive verb, noe som volder språkbrukerne problemer. Disse kan være enten transitive eller intransitive, og skiller seg i preteritumsbøyningen:

• Huset brant til grunnen.
• Jeg brente hekser.

En god gammel huskeregel fra skoledagene går som følger: Transitive verb tar objekt, intransitive verb tar det ikke.