Transitivitet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Transitivitet er en grammatisk kategori innenfor verbmorfologien.

Eksempler på transitivitet[rediger | rediger kilde]

  • Magnus slår Siv. («Siv» er det direkte objektet til «slår»)
  • Han gir henne en tjatring . («tjatring» er det direkte objektet til «gi», og «henne» er det indirekte objektet.)

I første eksempel finner vi et monotransitivt verb – «slår» – som tar kun ett objekt, mens «gir» i eksempel nummer to er et ditransitivt verb, det tar to objekter. Tritransitive verb, som tar tre objekter, forekommer nokså sjelden.

Intransitive verb[rediger | rediger kilde]

Verb som ikke tar objekt i det hele tatt kalles intransitive, et eksempel er «å løpe».

Ambitransitive verb[rediger | rediger kilde]

Nok en kategori er såkalt ambitransitive verb, noe som volder språkbrukerne problemer. Disse kan være enten transitive eller intransitive, og skiller seg i preteritumsbøyningen:

  • Huset brant til grunnen.
  • Jeg brente hekser.

En god gammel huskeregel fra skoledagene går som følger: Transitive verb tar objekt, intransitive verb tar det ikke.