Traktaten i Wallingford

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Traktaten i Wallingford av 1153, stundom også karakterisert som Traktaten i Winchester eller Westminster, var en enighet som effektivt avsluttet borgerkrigen i England på midten av 1100-tallet som hadde oppstått mellom Maud av England (Matilda) og hennes fetter Stefan av England om den engelske tronen. Denne borgerkrigen er karakterisert som Det engelske kaos under Stefan.

Traktaten tvang Stefan til å anerkjenne Mauds sønn Henrik av Anjou som sin arving og etterfølger til den engelske trone, mens Stefan selv skulle beholde tronen inntil sin død.

Kong Stefan hadde bygd motfestninger i nærheten av Wallingford for å kunne angripe Mauds allierte Brien FitzCount ved festningen Wallingford Castle. Henrik rettet angrep mot disse festningene og en kamp mellom de to styrkene var forventet. Imidlertid greide William d'Aubigny, 1. jarl av Arundel, med hell å argumentere for det unyttige i videre kamp. En midlertidig fred ble nådd ved Wallingford på bredden av elven Thames. Stefans sønn Eustace IV av Boulogne satte seg dog imot fredsavtalen. Men da Eustace døde brått under uklare omstendigheter i august 1153 ble Stefan uten en arving, og det synes da som om en mer formell enighet ble nedskrevet ved Winchester i november 1153, og denne ble senere signert ved Westminster. Enigheten krevde at Stefans motfestninger ble revet.

Stefan fikk ikke nye kompromisset lenge. Han døde ved priorinneklosteret i Dover den 25. oktober 1154, knapt et år etter avtalen. Henrik II belønnet senere Wallingford for dens støtte i kampen ved å gi byen dens kongelige charter i 1155.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Bradbury, J. (1996): Stephen and Matilda: the Civil War of 1139-1153, Sutton Publishing, ISBN 0-7509-0612-X

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]