Topp (topografi)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

En topp er i topografi betegnelsen på et punkt hvis overflate ligger høyere enn alle punkter i umiddelbar nærhet.

Begrepet brukes kun om fjellnuter med høy primærfaktor (elevasjon i forhold til terrenget rundt) eller topografisk isolasjon (distanse fra nærmeste punkt som ligger høyere). En kampestein ved siden av det høyeste punktet på et fjell vil derfor ikke regnes som en topp. Topper i nærheten av en høyere topp regnes ofte som subsidiære topper, og i forbindelse med klassifisering kan de bli regnet som en del av samme fjell.