Tjenerordning

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Tjenestepike serverer (Liotard: Sjokoladepiken, 1743/45)

En tjenerordning var en lovgivning som regulerte forholdet mellom tjenere (tjenestefolk) og herskapet (tjenesteherren). Slående var det ulike forholdet mellom rettighetene til tjenesteherrene og pliktene til tjenestefolket. Således kunne arbeidsgiveren til enhver tid avvise sine tjenere uten varsel og uten lovlige krav, mens hushjelper og drenger hadde en varslingsfrist på vanligvis opptil tre måneder å forholde seg til. Ved lovbrudd kunne hushjelper anmeldes og tilbakeføres av politiet,[1] som delvis var underlagt en herskapelig hustukt.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Christine Gorse, Adel: Hauspersonal. Auf: Planet-Wissen 17. Februar 2017