Tidal-saken
| Tidal-saken | |||
|---|---|---|---|
| Tidal Music AS mot Påtalemyndigheten | |||
 | |||
| Domstol | Borgarting lagmannsrett | ||
| Varighet | 18. januar - 29. mars 2019 | ||
| Avgjørelse | 29. mars 2019 | ||
| Domsslutning | Retten finner på grunnlag av sakens dokumenter at det det foreligger skjellig grunn til mistanke om overtredelse av straffeloven (2005) § 372 jf. § 371 første ledd bokstav b som nevnt over. På grunnlag av sakens dokumenter mener retten videre at det er særlig grunn til å anta at det kan finnes bevis som kan beslaglegges eller som det kan tas heftelse i hos Tidal Music AS, og vilkårene for ransaking hos selskapet er til stede, jf. straffeprosessloven § 197 første ledd, jf. § 192 annet ledd nr. 3. Endelig mener retten at det er tilstrekkelig grunn til å ta begjæringen til følge, og at ransaking ikke er noe uforholdsmessig inngrep, jf. straffeprosessloven § 170 a. | ||
| Dommerutvalg: | |||
| Dommer(e) | Kallerud, Falch, Lindsetmo, Høgetveit Berg og Webster | ||
Tidal-saken eller strømmekuppet (som DN omtaler saken) er en avsløring av Dagens Næringsliv (DN) som ble publisert 20. januar 2017.[1] De påstår at strømmetjenesten Tidal hadde unaturlig mange avspillinger i et mønster som var alt for presist til å være troverdig. Dette medførte at en større andel av inntektene gikk til de med unaturlig mange avspillinger, som blant annet var Kanye West og Beyoncé – på bekostning av andre artister. Saken har fått international oppmerksomhet, og Tidal selv avviser og bestrider påstandene i DN. Bakgrunnen for avsløringen var opptil flere avspillinglogger, som fungerer ved at hver gang noen lytter til en sang, lagres en linje med datakode – et unikt fingeravtrykk. Loggene over musikklytting består av milliarder på milliarder av oppføringer.[2]
Økokrim har senere blitt engasjert i saken med mistanke om grovt bedrageri knyttet til strømmetjenesten Tidal, som har hovedkontor i Norge. Desember 2018 gjennomførte de en ransakelse hos Tidal, men da de ville kopiere serverdata som lå i utlandet. Bestride Tidal med at vilkårene for ransaking og beslag i Norge ikke var oppfylt. Saken ble tatt videre til tingretten og lagmannsretten der det ble bestemt at Tidal må utlevere serverdataen, men selskapet velger å anke avgjørelsen til siste instans. 29. mars 2019 bestemte høyesterett at Tidal må utlevere serverdata.[3][4] 3. april 2019 ble det kjent at Tidal har slettet strømmeloggene, som var sentrale i Økokrims etterforskning av Tidal.[5] Den 27.juni 2023 bekreftet Økokrim de hadde henlagt etterforskingen av anklager om bedrageri knyttet til Tidal Music AS' musikkstrømmetjeneste i 2016.[6]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Sæter, Markus Tobiassen og Kjetil. «Jay Z’ Tidal blåste opp abonnementstallene». www.dn.no. Besøkt 4. april 2019.
- ^ Sæter, Markus Tobiassen, Kjetil. «Tidals lyttertall er manipulert». www.dn.no. Besøkt 4. april 2019.
- ^ «Høyesterett: Tidal må utlevere serverdata». www.hegnar.no. Besøkt 4. april 2019.
- ^ «Høyesterett skal avgjøre om Tidal må utlevere serverdata». 11. mars 2019. Arkivert fra originalen 4. april 2019. Besøkt 4. april 2019.
- ^ Tobiassen, Markus; Eckblad, Bjørn (3. april 2019). «Tidal: Dataene er slettet». www.dn.no. Besøkt 4. april 2019.
- ^ «Henlegger etterforskingen av Tidal-saken - Økokrim». www.okokrim.no. Besøkt 9. oktober 2023.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Strømmekuppet - DN
- Markus Tobiassen; Kjetil Sæter (13. januar 2019). «Tidal-saken : Metoderapport» (.pdf). Dagens Næringsliv. www.Skup.no. Besøkt 1. juli 2021.