Therese (film)
| Therese | |||
|---|---|---|---|
| orig. Therèse | |||
| Generell informasjon | |||
| Filmtype | Stumfilm | ||
| Sjanger | Drama | ||
| Utgivelsesår | 1916 | ||
| Prod.land | Svensk | ||
| Lengde | 55 min. | ||
| Språk | Stum (Svenske mellomtitler) | ||
| Bak kamera | |||
| Regi | Victor Sjöström | ||
| Produsent | Eilif Skaar (produksjonsleder) | ||
| Manusforfatter | E.V. Juhlström (pseud. for Ester Julin og Victor Sjöström) | ||
| Basert på | Johanne Skram Knudsens og Poul Knudsens to manus Folkets barn og Ett barn av folket | ||
| Sjeffotograf | Henrik Jaenzon | ||
| Foran kamera | |||
| Medvirkende | Lili Bech Lars Hanson Albin Lavén | ||
| Prod.selskap | AB Svenska Biografteatern | ||
| Premiere | 12. oktober 1916 (Sverige) | ||
| Eksterne lenker | |||
| IMDb | |||
Therese (med undertittel: Et gjensyn i natten, svensk tittel: Therèse) er et svensk stumfilmdrama fra 1916 i regi av Victor Sjöström. Manuset ble skrevet av E.V. Juhlström, som var et pseudonym for Ester Julin og Victor Sjöström. Som litterære forelegg hadde de to manus av de danske forfatterne Johanne Skram Knudsen (datter av Amalie Skram) og Poul Knudsen. Produksjonsleder var Eilif Skaar. Filmen er ikke bevart.[1]
Om filmen[rediger | rediger kilde]
Den har som underlag fjerde akt av det manuskript som lå til grunn for Gatens barn fra 1914. Siste akt ble spart og ble til en helt frittstående film. I begynnelsen av Therèse kjenner man et sterkt ekko av hvordan Gatens barn sluttet: Moren, som må forlate sitt lille barn og som forbys å noensinne mer treffe det, men navn, personer og miljøer er helt nye.[1]
Innspillingen fant sted i Svenska Biografteaterns studio i Stockholm med noen scener filmet i Röda Kvarns foajé.
Handling[rediger | rediger kilde]
Den unge Therèse har fulgt foreldrenes råd og giftet seg med en ansett og velstående, men betydelig eldre jurist, häradshövding Rell. Hun lever et stille og behagelig liv og er mest opptatt av sin lille sønn. Therèse innleder et vennskap med den unge kriminalrättsassessor Ramb. Selv om det foreløpig ikke har utviklet seg til noe mer, mishager det Rell såpass mye at han brutalt viser henne på dør. Sønnen skal hun aldri mer få møte.[1]
Therèse reiser utenlands. Årene går. Hun lever et eventyrlig og ekstravagant liv hvor hun blir omsvermet og bortskjemt for sin skjønnhet. Når hun flere år senere får vite at hennes mannen har dødd, bestemmer hun seg for å vende tilbake og lete etter sønnen.[1]
På en restaurant blir Therèse kjent med en gjeng studenter. Hun følger med dem hjem på nachspiel hos den unge studenten Gerhard. Der blir Therèse og Gerhard til slutt alene igjen. Hun vegrer seg med hell mot hans tilnærmelser og snart sovner han trett i en stol. Therèse oppdager da at den unge studenten er hennes sønn. Gerhard har samme fødselsmerke på halsen som han hadde. Forskrekket flykter hun derfra.[1]
Om natten bryter det ild ut i leiligheten og om morgenen blir Gerhard funnet død, kvalt av røyken. Den intetanende Therèse kommer for å møte Gerhard og blir anholdt av politiet. Under rettssaken benekter hun envist all skyld til hans død. Til slutt forteller kvinnen om hele sammenhengen til sin forsvarsadvokat, som tror på henne og starter sin egen etterforskning. Da bryter det plutselig ut en ny og like uforklarlig brann i Gerhards leilighet, men med felles anstrengelser lykkes advokaten og politiet å avsløre den eiendommelige årsaken bak begge branntilfellene. Therèse blir frikjent og renvasket. På nytt går hun ensom ut i livet.[1]
Rolleliste (i utvalg)[rediger | rediger kilde]
- Lili Bech - Therèse
- Lars Hanson - Gerhard, student
- Albin Lavén - Rell, häradshövding
- Mathias Taube - 'Kembell, advokat
- Robert Sterling - Ramb, kriminalrättsassessor
- Albert Ståhl - Donne
- Josua Bengtson - Detektiv
- Jenny Tschernichin-Larsson - Moren til Therèse
Referanser[rediger | rediger kilde]
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Therese på Internet Movie Database
- (sv) Therese i Svensk Filmdatabas
- (en) Therese på Silent Era
