Telefonnummer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Et telefonnummer er en tallkode som identifiserer et telefonabonnement eller en telefon, og brukes for å ringe fra en telefonlinje til en annen i et telefonnettverk. Den gang telefonnumrene ble oppfunnet var de korte – så få som to eller tre sifre. Etterhvert som telefonsystemene vokste i størrelse og ble mer sammenkoblet, helt til man omsluttet hele verden, har telefonnumrene blitt lengre. Nå aksesserer telefonnumre også andre apparater, slik som data- og faksmaskiner.

Norge[rediger | rediger kilde]

Fasttelefoner

I Norge benyttet man i mange år femsifrede nummer internt i fylkene, og man måtte slå ytterligere tre siffer (retningsnummer) hvis man skulle ringe utenfor fylket. Etterhvert ble kapasiteten sprengt - og på 1970- og 1980-tallet ble antall siffer utvidet fra fem til seks. Man måtte slå to ekstra siffer hvis man skulle ringe utenfor fylket (retningsnummer). Bergen la om til seks siffer allerede i 1971.[1] I 1980 fulgte Stavanger og i 1982 Trondheims-regionen om.[2]

I løpet av 1993 ble antall nummer utvidet til åtte og ordningen med retningsnummer forsvant. I januar 1993 gikk Oslo og det meste av Akershus, som de første, over til åtte siffer. Alle Oslo-nummer begynte fra da av med 22 (mot 02 tidligere). I løpet av året gikk det meste av landet over til åtte-siffers nummer.[3]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Aftenposten - 50 000 i Bergen får til natten nye tlf.nummer (04.9.1971)
  2. ^ Aftenposten morgen - La om til nye telefonnummer: Trondheim, Melhus, Malvik, Klæbu, Skaun. (22.11.1982, s.12)
  3. ^ Aftenposten morgen - Televerkets store D-dag (28.1.1993, s.6)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

StubbDenne artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Hvis du vet mer om emnet, kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den eller foreslå endringer.