Tavolara

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Tavolara.

Tavolara er en liten øy på nordøstkysten av Sardinia. Dette kalksteinmassivet er 5 kilometer lang og en kilometer bred, med bratte klipper bortsett fra ved endene. Det høyeste punktet ligger 565 meter over havet. Øya beboelse består bare av noen få familier, og har en liten gravplass samt en sommerrestaurant. Vannet rundt øya er ypperlig egnet for apparatdykking.

Den nærmeste byen av betydning er Olbia, og den lille fiskelandsbyen Porto San Paolo ligger tvers over et lite stred. Øyene Molara og Molarotto ligger i nærheten.

Det meste av øyas befolkning valgte å flytte i 1962 da en radiopeilestasjon fra NATO ble bygd på øyas østre halvdel. Stasjonens antenner kan ses på lang avstand og hele denne halvdelen av øya er begrenset til militært personell.

På Tavolara finner man også VLF-senderen ICV, som opererer med en frekvens på 20,27 kHz og 20,76 kHz og som brukes til å sende meldinger til ubåter. Den kan også oppfattes (men ikke dekodes) av PCer med en spiralantenne på lydkortporten og en programvare for FFT-analyse.

Øya og vannet rundt er en del av naturreservatet Tavolara og Punta Coda Cavallo som ble opprettet 1997. Naturverntiltakene begrenser bruken av området for turisme. Et naturskapt fjellpilar på øyas kyst minner om en menneskeskikkelse og er kjent som ”Steinvakten” eller ”Pavens Stein”. Andre steinformasjoner er ”Ulysses’ Bue” og Grotta del Papa”.


Plante- og dyreliv[rediger | rediger kilde]

En sjelden tornet knoppurt, Centaura horrida, er endemisk art kun utbredt i Tavolara og noen få andre utkanter på Sardinias nordkyst. I sin bok om Sardinias naturhistorie (1774) fortalte Francesco Cetti om store mengder rotter som bodde på Tavolara, men dette var antakeligvis den utrydningstruede sardiske pika. På 17-hundretallet påsto Sardisk lærdom at Tavolaras villgeiter hadde gulltenner. Geitehjordene ble flyttet til Sardinia da NATO-stasjonen ble bygd og det finnes ikke lenger geiter på øya. Den kritisk utrydingstruede munkeselen hadde en fostringskoloni her til slutten av 1960-årene. Tavolara, hvor hummerindustrien tidligere sto sterkt, tiltrekker nå dykkere som ønsker å se koraller, svamper, anemoner, tumlere og til og med noen få individer av arten Pinna nobilis, en sjelden kjempemusling hvis byssusfibre tidligere ble brukt til å produsere sjøsilke for rikmannsklær.


Historie[rediger | rediger kilde]

Øya var fra gammelt av kjent som Hermea. Ifølge tradisjonen døde Pave St. Pontian på Tavolara etter sin abdikasjon og eksil i 235. Det er antakeligvis samme øy som Tolar, som ble brukt av arabiske skip i 848-49 som base til angrep på den nærtliggende kysten.

Tavolara var tidligere en av verdens minste kongedømmer, men er nå en del av Italia, skjønt landet aldri ble formelt annektert.

I 1836 besøkte Kong Karl Albert av Sardinia øya og anerkjente Giuseppe Bertoleoni som en uavhengig suveren monark. Da han døde i 1840-årene, ble hans yngste sønn Kong Paolo I.

Tavolara ble ikke inkludert i italias samling, og Kong Paolo søkte aktivt og mottok anerkjennelse av Italia. Under hans styre startet den italienske regjering etableringen av et fyrtårn på øyas nordøstkyst. Tavolaras suverenitet ble nok en gang i anerkjent 1903, da Viktor Emmanuel III av Italia skrev under på en vennskapspakt med nasjonen.

Etter Paolos død i 1886, og ifølge hans ønsker, ble øya til en republikk, med en president og et råd på seks representanter valgt av folket, både kvinner og menn. Dets tredje president ble valgt i 1896.

Men monarkiet ble likevel gjenintrodusert i 1899. Siden den tid har alle øyas konger kommet fra Bertoleoni familien, anerkjent som herskere av Tavolara av Sardinias Konger. Dokumenter helt tilbake fra 1767 bekrefter av Tavolara aldri har vært en del av Kongedømmet Sardinia.

Landets tredje konge var Carlo I, som ble etterfulgt i 1928 av hans sønn Kong Paolo II. Men Paolo reiste ut av landet og utpekte Carlos søster Mariangela som regent i hans fravær. Dronning Mariangela døde i 1934 og etterlot kongedømmet til Italia. Men hennes nevø Paolo II gjorde ennå krav på kongedømmet og hersket fram til hans død i 1962. Det året ble markert av installasjonen av NATO-stasjonen som var en endelig markering på slutten av Tavolaras suverenitet.

Den nåværende Kong Tonino av Tavolara er en italiensk borger kalt Tonino Bertoleoni, eier av restauranten ”Da Tonino”. Politisk representeres øyas utenriksinteresser av Prins Ernesto Geremia di Tavolara av La Spezia, som har skrevet en historie om øya.

Man finner Kong Paolos grav i øyas lokale gravlund, prydet av en krone.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Tavolara – bilder, video eller lyd