Tactical Air Navigation

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
VORTAC TGO (TANGO) Tyskland. TACAN-antennen er den høyeste i midten på bilde.

Tactical Air Navigation, eller TACAN, er et navigasjonssystem for militære fly i NATO. Det gir brukeren avstand og retning til en bakkestasjon. Det er en mer nøyaktig versjon av VHF omnidirectional range / distance measuring equipment (VOR/DME)-system, som gir avstands- og retningsinformasjon for sivil luftfart. Ved VORTAC-anlegg er DME-delen av TACAN tilgjengelig for sivil bruk.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

En US Air Force TACAN antenne.

TACAN kan generelt sies å være en militær versjon av VOR/DME-systemet, og opererer i frekvensbåndet 960-1215 MHz. Retningsinformasjonen i TACAN er mer nøyaktig enn standard VOR, siden TACAN bruker et to-frekvens prinsipp, med en 15 Hz overlagret med en 135 HZ komponent.

Avstandsdelen av TACAN opererer med samme spesifikasjoner som sivile DME-anlegg. For å redusere antallet anlegg, er TACAN-stasjoner ofte samlokalisert med VOR-anlegg. Disse samlokaliserte anleggene betegnes som VORTAC. Dette er en stasjon komponert av VOR for sivil retningsinformasjon, og en TACAN for militær retningsinformasjon, og militær/sivil avstandsinformasjon. TACAN-transponderen utfører funksjonen til DME, uten å måtte ha en separat, koallokert DME.

Nøyaktighet[rediger | rediger kilde]

Teoretisk skulle TACAN gir 9 ganger forbedrelse i nøyaktighet, sammenlignet med VOR. Operativ bruk har kun vist at forbedringen ikker er mer enn 1,5 til 2 ganger. Nøyaktigheten med 135 Hz modulasjon ±1° eller ±63 m ved 3,47 km avstand. Nøyaktigheten på DME-delen er 185 m (±0.1 nautisk mil).

Fordeler[rediger | rediger kilde]

Fordi retnings- og avstandsinformasjon er kombinert i ett system, gir det en enklere installasjon. Det kreves mindre plass, i motsetning til en VOR, som består av ett stort stort, komplekst antennesystem. Et TACAN-system kan teoretisk plasseres på en bygning, lastebil, ett fly eller skip, og være operativ i løpet av kort tid. TACAN brukes f.eks. på tankfly.

Ulemper[rediger | rediger kilde]

For militær bruk er ulempen mangelen på mulighet til å kontrollere RF-stråling (EMCON) og stealth. Maritime TACAN-operasjoner formet , slik at fly kan finne skipet, og land. Det er ingen kryptering, og fienden kan enkelt bruke avstands- og retningsinformasjon til å angripe et skip med TACAN.

Noen eldre bakkestasjoner i verden har mekanisk roterende antenne. Siden TACAN-stasjoner er i drift 24 timer i døgnet, blir disse upålitelige, sammenlignet med moderne stasjoner, som har elektronisk roterende antenne, uten bevegelige deler.

Antenner[rediger | rediger kilde]

Det er to hovedtyper antenner for bakkestasjoner, mekanisk og elektronisk roterende. I et system med mekanisk rotasjon roterer antennen med 900 omdr./min., mens med elektronisk rotasjon, skapes strålingsdiagrammet ved å bruke flere antenneelementer i ring. Ett elektronisk system har ingen mekanisk slitasje på deler, krever mindre vedlikehold og er betydelig mer driftssikkert. Dersom antennen feiler, vil TACAN degraderes til kun DME-mode.

Fremtiden[rediger | rediger kilde]

Som andre typer flynavigasjonsutstyr, kan TACAN erstattes av satellittbaserte navigasjonssystemer. Av sikkerhetsmessige årsaker vil TACAN fortsatt brukes, og det er ingen erstatninger i overskuelig fremtid.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]