Sveriges konstitusjon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Sveriges konstitusjon består av fire grunnlover som tilsammen beskriver Sveriges statsskikk. Disse grunnlovene er regeringsformen (1975), successionsordningen (1810), tryckfrihetsförordningen (1949) og yttrandefrihetsgrundlagen (1991). Grunnlovene fungerer som en grunnorm som er overordet andre lover og som andre lover skal rettes etter, og fastsetter dessuten overordnede bestemmelser om rikets styre og forvaltning.

De fire grunnlovene[rediger | rediger kilde]

Regeringsformen[rediger | rediger kilde]

Regeringsformen omfatter dels statsskikkens grunner og normer, dels bestemmelser om statens styre og om organisatoriske spørsmål. I regeringsformen reguleres slikt som borgernes rettigheter, riksdagsvalg, statssjefens rolle, regjeringens oppbygging og arbeid, samt bestemmelser om og reguleringer av statsfunksjonene. Disse statsfunksjonene er lovgivning, finansmakten, forholdet til andre stater, den dømmende makt og kontrollmakten. Regeringsformen bestemmer at Sverige skal være et parlamentarisk demokrati. Lovteksten inneholder, til forskjell fra de fleste andre staters grunnlover, også bestemmelser om rikets styre ved krig og krigsfare (kapittel 13). Den 1. januar 1975 trådte den nåværende regeringsformen i kraft etter å ha blitt vedtatt året før. Regeringsformen består av 13 kapitler.[1]

Successionsordningen[rediger | rediger kilde]

Successionsordningen regulerer tronfølgen til den svenske tronen, det vil si hvem som blir monark i riket. Deretter bestemmer loven hvordan Sveriges statssjef skal utses. Successionsordningen er fra 1810 og er eldst av grunnlovene. Den tilkom da Huset Bernadotte ble gjort til arvinger av Sveriges trone. I loven reguleres tronfølgen til å gjelde slektninger av Jean Baptiste Bernadotte, som ble konge med navnet Karl XIV Johan. Gjennom et tillegg eier i dag kun etterkommere av Carl XVI Gustaf retten til tronen. Frem til 1980 var tronfølgen agnatisk, men samme år ble det innført kognatisk tronfølge, hvilket innebærer at kvinnelige slektninger nå har lik arverett til Sveriges trone.

Tryckfrihetsförordningen[rediger | rediger kilde]

Tryckfrihetsförordningen er den grunnloven som skal garantere «fri meningsutveksling og en allsidig opplysning» for alle borgere. Loven tilkom som en reaksjon på de strenge restriksjoner pressen ble pålagt under annen verdenskrig. Riksdagen vedtok ny grunnlov om trykkefriheten i 1949 da restriksjonenes ansvarlige var forsvunnet fra den politiske arenaen.[2] Til forskjell fra tidligere trykkefrihetslover i Sverige inneholder den en viss beskyttelse i krisesituasjoner. Til tryckfrihetsförordningen hører bestemmelser om publikasjoner, fjernsyn- og radiosendninger, samt føringer om informasjonsfriheten. Utover å sikre meningsutveksling og opplysning skal tryckfrihetsförordningen dessuten forhindre statlig sensur, og bestemmer at kun domstoler kan dømme om innhold i media strider mot gjeldende lov.

Yttrandefrihetsgrundlagen[rediger | rediger kilde]

Yttrandefrihetsgrundlagen fra 1991 er den yngste grunnloven. Loven innebærer blant annet at:

  • Alle borgere har rett til å uttrykke sine synspunkter, tanker og følelser i radio, fjernsyn, videogram, lydopptak eller andre typer opptak.
  • Ingen myndighet kan kreve at noe som skal fremføres i radio, fjernsyn eller annen form for opptak først må granskes av en myndighet eller noe annet offentlig organ. Unntaket er kinofilmer som skal vises for barn under 15 år.
  • Den som er opphavsperson til et radioprogram, fjernsynsprogram eller lignende har rett til å være anonym.

Loven har flere likheter med tryckfrihetsförordningen, men berører ikke trykte skrifter. Derimot omfatter den nettsider og databaser som har et journalistiskt formål. Selv om nettsider ikke er et tradisjonelt massemedieorgan kan nettsider og nyhetsbrev påberope samme beskyttelse med et utgivningsbevis.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]