Stikomyti
Stikomyti (gresk: Στιχομυθία, Stikhomythia, «linjetale»)[1] er en teknikk i poetisk drama hvor sekvenser av vekslende (alternerende) enkeltlinjer, eller halvlinjer (hemistikhomythia)[1] eller to-linjers tale (distikhomythia) er til to alternerende figurer. Det har vanligvis gjentagelse og antitese,[2] Begrepet har sitt opphav for teateret i antikkens Hellas, men mange dramatikere har siden benyttet teknikken. Etymologisk kommer det av det greske stikhos («rad, verselinjer») og muthos («tale»).
Teknikken ble hyppig brukt av dramatikeren Sofokles og Evripides og passer særlig i avsnitt med dramatisk dialog, hvor to rollefigurer er i voldelig krangel. Den rytmiske intensiteten i altererende linjer kombinert med raske, bitende fektinger i dialogen kan skape en kraftfull effekt. Også Shakespeare er kjent for å benytte teknikken i enkelte av sine verker.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Cushman, Stephen et al (2012): The Princeton Encyclopedia of Poetry and Poetics, Princeton University Press, s. 1359
- ^ Brown, Lesley, red. (1993): New Shorter Oxford English Dictionary. Oxford University Press. ISBN 0-19-861271-0. s. 3056