Stern-gjengen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Avraham Stern, gruppens leder

Stern-gjengen var en jødisk militant organisasjon, oppkalt etter grunnleggeren Avraham Stern. Den kalte seg selv Lehi, hebraisk akronym for Lohamei Herut Israel (krigere for Israels frihet).

Gjengen ble grunnlagt av Stern i 1940 som en utbrytergruppe fra en annen organisasjon, Irgun. Den ble først kalt Irgun Zvai Leumi be-Yisrael. Da Stern døde i 1942 og mange av medlemmene ble arrestert, lå gruppen nede frem til den ble reformert som Lehi under Israel Eldad, Natan Yellin-Mor og Yitzhak Shamir. Shamir ble Israels statsminister førti år senere.

Stern-gjengen anså seg selv som antiimperialistisk, og betraktet det britiske styret av Palestina som en illegal okkupasjon. Den konsentrerte derfor sine angrep mot britiske mål (i motsetning til andre jødiske grupper, som også angrep arabere). Stern-medlemmer som ble arrestert av britene nektet å forsvare seg, og hevdet bare at retten, som representerte en okkupasjonsmakt, ikke hadde noen jurisdiksjon over dem og var illegal. Av samme grunn unnlot de å søke britene om benådning, selv i tilfeller der de fikk dødsstraff. I to tilfeller begikk Stern-medlemmer selvmord i fengselet for å forhindre at britene hengte dem.

Sent i 1940 ble Stern-medlemmet Naftali Lubenchik sendt til Beirut hvor han møtte den tyske diplomaten Werner Otto von Hentig og leverte et brev fra ledelsen i Stern som tilbød at Stern "tok aktiv del i krigen på Tysklands side" mot at Tyskland støttet "etableringen av den historiske jødiske staten på nasjonal og totalitær basis, alliert med det tyske rike". Werner Otto von Hentig videreformidlet tilbudet til den tyske ambassaden i Ankara, men det er ikke kjent noe offisielt svar. Stern-gjengen forsøkte å etablere kontakt med Tyskland igjen i desember 1941 uten å lykkes.

Bortsett fra et antall høyprofilerte aksjoner, utførte Stern-gjengen stort sett mindre angrep, som likvidering av britiske soldater og politimenn, og av og til også jødiske kollaboratører. I 1947 sendte de brevbomber til mange britiske politikere. De saboterte også infrastruktur som broer, jernbaner og oljeraffinerier. De finansierte sine aksjoner ved donasjoner fra private (ikke alltid frivillig) og bankran.

Stern-gjengen opphørte formelt å eksistere da Israel ble opprettet, men fortsatte å operere særlig i Jerusalem, inntil den ble knust etter drapet på Folke Bernadotte.

Berømte angrep[rediger | rediger kilde]

  • 6. november 1944 – Lehi myrder Lord Moyne, den britiske sendemannen i Kairo. Handlingen rystet britene, og gjorde Churchill rasende. To Lehi-medlemmer ble fanget og henrettet av britene.
  • 9. april 1948 – Lehi og Irgun angrep Deir Yassin (se Deir Yassin-massakren).
  • 17. september 1948, Lehi myrdet FNs megler grev Folke Bernadotte og FN-observatøren André Serot. Årsaken var at Bernadotte insisterte på at de palestinske flyktningene hadde rett til å returnere til sine hjem. Drapet ble styrt av Yehoshua Zetler og utført av en gruppe på fire menn ledet av Meshulam Markover. Yehoshua Cohen avfyrte skuddene. Lehi-lederne Nathan Yellin-Mor og Matitiahu Schmulevitz ble arrestert to måneder etter drapet. Alle mistenkte fikk imidlertid amnesti av Israel i 1949.

I 1980 opprettet Israel Lehiordenen, som tildeles tidligere medlemmer av Stern-gjengen.

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]